Abstract
De to vanligste uttrykksmåtene for predikativ possessivitet på latin er habere («å ha») og alicui aliquid est («det finnes noe for noen»). I denne oppgaven sammenlikner jeg de to konstruksjonene på bakgrunn av egeninnsamlet data, og undersøker hvorvidt habere og alicui aliquid est er likeverdige uttrykk for predikativ possessivitet på latin. Hvis ikke, hvilke eventuelle faktorer som er med på å bestemme valget av den ene konstruksjonen fremfor den andre. Tekstmaterialet mitt består av tekster fra perioden mellom Plautus og Augustin.
Det mest interessante ved mine observasjoner er at midlertidig (fysisk) possessivitet typisk blir uttrykt ved habere. Alicui aliquid est uttrykker først og fremst abstrakt possessivitet, men (overraskende nok) fant jeg flere forekomster av abstrakt possessivitet uttrykt ved habere enn alicui aliquid est.