Sammendrag
Oppgaven tar for seg Stephen Greenblatts metafor – sirkulasjonen av sosial energi – og argumenterer for at denne kan leses og forståes i lys av retorikken.
Det eksisterer allerede åpninger mot retorikken – analogier, objektivt gitte følelser, aptum, kairos, språklig makt – og Greenblatt selv skriver at vi må forstå den sosiale energien i forhold til retorikken. Det er den retoriske antagelsen om publikums følelser (i endring) som er objektet i Greenblatts undersøkelse. Kraften til å vekke følelser er nettopp energien. Energien bidrar til å skape retoriske følelser som er offentlig tilgjegelige, objektivt gitte og inngår i en egen affektlære. Forståelsen av folks reaksjoner gjør det mulig å skape et bilde av hvordan det er sannsynlig at de ble påvirket og handlet. Dermed kan man nærme seg språklige maktstrategier som er særegne for en viss periode. Greenblatt gjør et selektivt utvalg av retorikkhistorien og viser til fem retorikkmanualer som bruker begrepet. Disse fem skal sikre forståelsen av energien.
Ved å forstå sosial energi som en levende metafor får vi et fruktbart perspektiv på hvordan den kan brukes til å fremstille fortiden. Metaforen skaper en ny måte å se verden på ved å lede oppmerksomheten mot aspekter ved virkeligheten den selv skaper. Gjennom overføring til nye kontekster uttrykker metaforen nye og tidligere skjulte sammenhenger som er vanskelig å sette ord på.
Greenblatts bruk av Aristoteles’ energibegrep bidrar til at lesningen av den sosiale energien som en levende metafor har gyldighet. For å etterprøve lesningen i resten av Greenblatts utvalgte retorikkmanualer velger vi oss ut to eksempler som er med på å gjøre denne forståelsen mulig. Vi velger oss ut to eksempler. Her ser vi at Puttenham skiller seg ut fra resten ved å operere med et skille mellom form og innhold. Han er unik i forhold til de fire andre Greenblatt har valgt seg ut, samt i sin egen samtid.
Lesningen av den sosiale energien som en levende metafor gir slik jeg ser det en sannsynlig forklaring på hvordan den sosial energi virker for Greenblatt. Hvis vi holder fast ved at vår opptegning av energibegrepet, våre ideologiske eksempler og valg er sannsynlige og at lesningen av den sosiale energien er plausibel, påstår vi samtidig at vi har avdekket en brist i Greenblatts teoretisering.