Sammendrag
Wilhelm Ostwald (1853-1932) var i perioden rundt 1900 en av Tysklands mest anerkjente vitenskapsmenn og en ledende internasjonal kjemiker. I 1909 mottok han Nobelprisen i kjemi. På 1890-tallet gjorde Ostwald seg bemerket som en sterk motstander av atomteorien. Atomet var fram til tidlig på 1900-tallet ikke empirisk bevist. Selv om de aller fleste fysikere og kjemikere antok at det fantes en slik minste bestanddel i naturen, ble mangelen av bevis oppfattet som et vitenskapsteoretisk problem. Ostwald foreslo at man i stedet skulle beskrive fysiske og kjemiske prosesser med utgangspunkt i den nylig utviklede termodynamikken. Denne var basert på naturlige fenomeners målbare energitilstander (varme, bevegelse o.l.) og var sammenfattet av to energilover som slo fast at energi er indestruktiv, men foranderlig og kvalitativt forringbar. Dette dannet utgangspunktet for Ostwalds energetiske verdensbilde.
Til tross for at Ostwald fikk liten tilslutning blant kolleger ble han stadig mer opptatt av de vitenskapsfilosofiske aspektene ved sitt verdensbilde og utvidet energetikken til stadig nye fagområder. Energetikken dannet dermed grunnlag for et vitenskapelig verdensbilde som ikke bare overskred det atomistiske materiebegrepet, men som også overskred skillet mellom kropp og sjel, da Ostwald hevdet at menneskets bevissthet og ånd (Geist) måtte forståes som komplekse energiforhold. Overbevist om energetikkens forklaringskraft lanserte Ostwald også en energetisk kulturteori som forklarte kulturell utvikling som resultat av menneskets tilpasning til energilovene. Dermed framstod energetikken som et gjennomført naturalistisk prosjekt som reduserte kulturelle fenomener til lovmessigheter.
Wilhelm Ostwalds energetiske verdensbilde er i dag en idéhistorisk kuriositet, men i samtiden fikk han relativt stor oppmerksomhet. Hans kulturfilosofiske skrifter ble oversatt til flere språk, deriblant norsk. Ostwalds ideer gir oss et innblikk i periodens naturalistiske tenkning. Samtidig kopler energetikken sammen to viktige vitenskapsfilosofiske debatter i perioden rund 1900: Atomismestriden innenfor fysikken og positivismedebatten innenfor kultur- og samfunnsfagene.