Abstract
Sammendrag
Stephen Toulmin skrev Cosmopolis i 1990 i et forsøk på å vekke opp det han oppfattet som en sovende opinion i forhold til de utfordringer det nye tusenåret ville bringe den vestlige, moderne kulturen. Boken handler dypest sett om nødvendigheten av at vi som samfunn må ha et aktivt og handlende forhold til fremtiden, og ikke bare passivt tilpasse oss det som måtte komme dersom vår sivilisasjon skal kunne overleve.
Toulmin mener en avgjørende premiss for at en slik holdningsendring skal kunne finne sted er at vi i den vestlige verden utvider vår forståelse av hva det vil si å være fornuftig og treffe fornuftige valg, fra i stor grad kun å være basert på den matematisk-logiske tenkemåten vi har holdt oss med siden midt på 1600-tallet, til også å omfatte mer humanistiske og helhetlige hensyn.
Toulmin skiller seg fra andre modernitetsteoretikere og forfattere, både ved sin opptatthet av fremtiden, og ved den vekt han legger på behovet for en revisjon av synet på hva som var begynnelsen på den moderne tid i den vestlige verden. Denne historierevisjonen er den del av argumentasjonen for et mer nyansert og balansert fornuftsbegrep. Toulmin mener altså at renessansehumanistene generelt, og Montaigne spesielt, må ses på som de første moderne i Europa. Dette hevder Toulmin at er i strid med det han kaller standardoppfatningen, der 1600-tallsrasjonalistene representert ved Descartes og Newton holdes som de første. Toulmins poeng er at i det øyeblikk vi tar innover oss at renessansen også var moderne, så vil vi gjøre den balanserte fornuftsforståelsen som da var den rådende til en del av vår opplevelse i dag av hva som er det fornuftige. Slik vil vi kunne treffe klokere valg om fremtiden.
Toulmins påstand om renessansens modernitet, og om rasjonalismens hegemoni i Vesten etter Descartes og helst frem til omkring 1965, er kontroversiell. I denne oppgaven gjør jeg først rede for og diskuterer Toulmins modernitetssyn, før jeg gjør et forsøk på å avgrense og presisere mer generelt hva det moderne kan innebære, ved hjelp av en del sentrale begreper i modernitetsteorien. Disse begrepene bruker jeg ikke bare til å avklare ulike syn på hva det moderne kan bety, men også som holdepunkter i analysen av hvordan Toulmins syn lar seg plassere i forhold til hva andre forfattere og tenkere mener om modernitetens innhold og historie. Slik setter jeg Toulmin innenfor en større sammenheng, og ser på hvor hans syn slik det presenteres i Cosmopolis stemmer overens med, og på hvilke punkter det avviker fra andre viktige posisjoner i modernitetslitteraturen. Avslutningsvis går jeg grundig gjennom og diskuterer den kritikken Toulmins prosjekt er blitt møtt med, og stiller spørsmålet om hans tenkning har relevans også i dag.