Abstract
I “Empiricism and the Philosophy of Mind” argumenterte Wilfrid Sellars mot noe han kalte “The Myth of the Given”. På grunn av rotete organisering av teksten og kryptiske argumenter har den virket både utilgjengelig og ugjennomtrengelig. Denne oppgaven vil fortolke ”Empiricism and the Philosophy of Mind”. Jeg vil undersøke hva ”det gitte” er og forsøke å forstå visse sentrale argumenter. Jeg mener det er to hovedformer for gitthet han argumenterer mot. Den første er knyttet til erfaringsbegrepet og den andre til forestillingsbegrepet. De har et fellestrekk ved at Sellars avviser at vi kan ha epistemiske statuser i egenskap av å bare undergå erfaringer eller bare ha en forestilling. Det sentrale er imidlertid de epistemisk funksjonene de to ulike formene for ”gitthet” har blitt tillagt. I likhet med Timm Triplett og Willem A. deVries regner jeg de funksjonene for å være epistemisk uavhengighet og epistemisk effektivitet. Sellars mener ”det gitte” er en myte fordi ingenting kan ha de funksjonene kategorien om det gitte er ment å ha. Samtidig må det ikke glemmes at Sellars karakteriserer en positiv epistemologi. Store deler av ”Empiricism and the Philosophy of Mind” er en utforsking av en alternativ epistemologi som er informert av mange av ”the mighty dead”. Det er imidlertid såpass mye som kan diskuteres at jeg har valgt og fokuserer på Sellars’ forståelse av: (a) ikke-inferensielle observasjoner, (b) relasjonen mellom ”sanseinnhold” og epistemiske statuser og (c) hans forståelse av epistemisk autoritet og epistemiske betingelser for å regnes som en epistemisk agent.