Abstract
Denne oppgaven drøfter Kants deduksjon av begrepet om indre formålsmessighet. Begrepet er ment å legitimere at vi trenger en variant av teleologiske forklaringer på dyr. Jeg hevder at begrepet gir Kant et begrunnelsesproblem. Enten synes begrepet å innebære en transcendental-realistisk slutningsfeil – at vi erkjenner objekter uten erfaringen av dem. Ellers synes det å betegne noe som bare tilhører uvitenskapelig metafysikk, som en ren idé eller tanke. Begge deler er selvsagt problematisk, og jeg prøver å vise hvordan dette problemet oppstår for Kant, ved å nærlese Kritik der Urteilskrafts andre del. Da varianter av teleologiske forklaringer synes å være utbredt i biologi, avslutter jeg med å peke på hvordan Kants drøftinger er av kontemporær interesse.