Vevlen gård på Idd : et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867

Abstract

Sammendrag.

Tema for masteroppgaven er Vevlen gård, en herskapelig bebygget lystgård i klassisistisk stil, beliggende på Idd utenfor Halden. Hovedbygningen, som er hovedtema i oppgaven ble oppført av kanselliråd Carl Adolph Dahl (1769- 1819). Senere har den gått i arv gjennom fem generasjoner. I dag fremstår den som meget forfallen, den er fraflyttet, fullstendig stengt for utenforstående og kan når som helst klappe sammen. Anlegget er lite belyst i litteraturen, og formålet for oppgaven er å svare på sentrale spørsmål, først og fremst knyttet til hovedbygningen.

Følgende spørsmål reises og besvares: Når ble bygningen oppført? Hvilken utforming og funksjon hadde bygningen? I hvilken arkitekturhistoriske kontekst kan bygningen plasseres? Kan byggets form knyttes til bestemte forhold i tiden?

Man har tidligere fremhevet at hovedbygningen ble oppført i 1808. Mine undersøkelser viser imidlertid at den sannsynligvis er bygget mellom 1811 og 1814. Hovedbygningen er utformet etter akser, symmetri og regelmessighet i fasade og planutforming. Den er meget stor og oppført i to etasjer med teglstein fra eget verk. Den er utpreget horisontal orientert, og havefasaden er tredelt med et aksentuert midtparti. Havefasadens midtparti har trolig hatt en annen utforming enn den har i dag. Trolig har dette feltet vært ytterligere markert med en vidløftig gavloppbygging utstyrt med tre runde vinduer, en dør ut til en altan i andre etasje, og kvaderpusset midtfelt i første etasje. Planløsningen speiler store ambisjoner med en gulvflate på 430 kvm i to fulle etasjer. Planen er symmetrisk oppbygget, med midtsalsplan og dobbeltromshus. Opprinnelig hadde huset 21 værelser, alle romslige. De representative værelsene er først og fremst lagt til første etasje, mot havefasaden. Mot tunet finner vi mer dagligdagse værelser og værelser for tjenestefunksjoner. I andre etasje er værelsene symmetrisk gruppert omkring den sentralt plasserte store salen. Interiørene er i dag stort sett fjernet, men bygningen ble trolig innredet mellom 1820-1867. Havestuen, som i 1820-1830 årene ble innredet som musikkværelset, var husets viktigste værelse og hadde direkte adgang til hagen. Den hadde en meget symmetrisk og særegen utforming med et overdimensjonert tak i kraftige farger. I forhold til andre norske lystgårder, står hovedbygningen i en særstilling på grunn av dens størrelse og at den står med upusset teglstein i fasaden. Hovedbygningen har arkitekturhistorisk verdi og kan i fasadeutforming og planløsning knyttes til en akademisk tradisjon med en felles klassisistisk plattform der inspirasjon kan ha kommet fra Frankrike, via Danmark. Hovedbygningens form kan knyttes til bestemte forhold i samtiden. Den kan forstås som et utrykk for en embetsmanns behov for et statussymbol, teglsteinsmaterialet kan begrunnes ut fra dette materialets økende tilgjengelighet, og videre kan hovedbygningens kostbare kvaliteter forklares ut fra et behov for et investeringsobjekt. For å gi et mer helhetlig bilde av anlegget beskriver jeg også parken som ble anlagt i 1820- 30 årene og redegjør for gårdstunets utvikling i tidsrommet 1810-1874.