Abstract
I denne oppgven viser jeg at forfatteren Thure Erik Lund har vært svært influert av systemteorien til Niklas Luhmann. Avhandlingen gir en grundig innføring i systemteorien slik den er fremstilt i Art as a Social System (2000). I denne boken hevder Luhmann at kunstsystemet består av to autopoietiske systemer. Et autopoietisk system er et system som reproduserer seg ut fra sine egne elementer, det vil si at det er selvreproduserende. Kunsten orienterer seg ut fra koden det passende verses det ikke passende. Det har forskjellige programmer (sjangrer) som styrer hva som skal passe for koden. Vi beskriver hvordan det er selve systemteorien som er inkorporert i de to romanene Compromateria (2002), og Uranophilia (2005), til Lund. Videre undersøkes faren ved for mye identitet mellom teori og kunstverk, her er det konseptkunsten til Joseph Kosuth som blir kritisert. Og vi prøver å forklare hvordan Lund løser identitetsproblemet på en fruktbar måte. En dypere diskusjon av Lunds bruk av distinksjoner følger, og vi analyserer hvordan begrepet selvbeskrivelse blir gyldig både for samfunnet og romanen vi leser. Selvbeskrivelse er Luhmanns begrep for systemenes og samfunnets teori. Lund kritiserer samfunnet for å være for opptatt av selvbeskrivelse, samtidig blir beskrivelsen av samfunnet også gyldig for romanen vi leser, og dette utnyttes til det fulle av Lund. I det siste kapittelet beskriver vi Robert Smithsons Incidents of Mirror-Travel in the Yucatan ut fra systemteoriens begrep om gjeninntreden. Vi kommer til at Smithsons speilforflytninger, som vi har valgt å kalle dem, speiler hans tekstlige refleksjoner på en intrikat måte. I det avsluttende sier vi at Lund og Smithson mikser teori og verk på måter som er fruktbare for både det sanselige og teoretiske nivået i kunsten.