Abstract
Oppgaven er strukturert etter fem delproblemstillinger som belyser ulike aspekter ved Geir Grungs eget hus på Jongskollen i Bærum (1963), med fokus på presentasjoner av bygget i media. Første kapittel i oppgavens hoveddel, kapittel to, tar for seg Grungs fremstilling av byggeprosessen i fagpressen, som kan se ut til å avvike fra det annet kildemateriale tilsier. Mulige forbilder for måten han fremstiller denne prosessen blir belyst. Kapittel tre tar utgangspunkt i betegnelsen eksperimenthus som Grung selv introduserte overfor kommunen og i media, etter at det ble klart at han hadde brutt bygningsloven under oppføringen av huset. Det blir gjort en gjennomgang av det han selv oppgav som målsetningene for sitt eksperimenthus, der det legges vekt på den pressedekning som saken fikk. Hans ambisjon om et eksperimenthus settes også i sammenheng med eksperimenterende boligarkitektur i nordisk og internasjonal sammenheng. Kapittel fire tar for seg presentasjoner av huset i ulike medier, med fokus på fotografiene som ble brukt. Det stilles spørsmål ved hvorvidt det kan avdekkes forskjeller mellom fotografiske fremstillinger av huset i ulike presentasjoner, og om Grung selv kan ha spilt en avgjørende rolle for hvordan fotografiene ble tatt. Kapittel fem belyser hvordan inspirasjonen fra Grungs studiereiser kan ha hatt betydning for hvordan han bygget sitt hus. Oppgavens siste kapittel diskuterer ulike oppfatninger av husets stueetasje med vegger av glass, slik de kommer til uttrykk gjennom utvalgte omtaler av huset. Diskusjonen baserer seg på Beatriz Colominas perspektiver på Mies van der Rohes Farnsworth-hus og Philip Johnsons glasshus.