Abstract
Målsetningen med oppgaven har vært å beskrive og dokumentere beslutnings- og arbeidsprosessene under utviklingen av Odd Tandbergs (f. 1924) utsmykninger, og hans samarbeid med arkitektene. I denne sammenhengen er det tatt utgangspunkt i følgende seks utsmykningsoppdrag: Regjeringsbyggets høyblokk (1957/58), Norsk Hydros administrasjonsbygg (1960/63), Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens administrasjonsbygg (1961/63), Elkemhuset (1964/65), Kulturhuset i Borås (1973) og Kortedala Vårfrukyrka (1969/72), Gøteborg. Samtlige av disse er eksempler på bruken av forskjellige metoder for støping av betong i kunstnerisk sammenheng. Kortedala Vårfrukyrka er i tillegg et eksempel på en lang beslutningsprosess der det ble utformet flere utkast og modeller til utsmykning av alterveggen.
Integreringen av kunst og arkitektur profiterer på et samspill mellom de to kunstartene, og et gjensidig samarbeid mellom kunstner og arkitekt. Jeg har imidlertid ikke lagt vekt på verken arkitektens perspektiv eller utformingen av arkitekturen, men har kun valgt å se på temaet fra kunstnerens side. Årsaken til dette er de begrensningene oppgavens omfang gir, samt materialet jeg har hatt tilgang til.
Det redegjøres for Tandbergs valg av formspråk og hans omfattende samarbeid med arkitektene, spesielt Erling Viksjø, som grunnlag for hans utsmykninger. De hadde et nært og fruktbart samarbeid, med rom for utprøving av nye teknikker og materialer.