Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven tar utgangspunkt i ca. 40 glassnegativersom befinner seg på Norsk Museum for Fotografi Preus Fotomuseum i Horten. De er tatt av Bolette Berg (1872-1944) og Marie Høeg (1866-1949), som hadde et atelier i Horten mellom 1895 og 1903. Negativene var merket privat , og ble funnet i bunnen av en eske med annet materiale fra den profesjonelle virksomheten. De fleste bildene viser Marie Høeg i ulike iscenesettelser og cross-dressinger, og noen viser også Bolette Berg i forskjellige utkledninger. I 1996 ble det laget en stor utstilling på Fotomuseet, men det er ikke blitt forsket mer på materialet siden.
I kapittel 1 ser jeg på fotohistorien, med særlig vekt på kvinnelige fotografer og firmaet Berg & Høeg. Jeg deler inn virksomheten deres i Horten i tre kategorier; landskap eller postkort, fotografier (og formidling) av kunst, og atelierportretter (for salg). I 1903 flyttet de to kompanjongene til Kristiania, hvor de startet et kunstforlag, som jeg også ser litt nærmere på. I kapittel 2 tar jeg så for meg Høegs kvinnepolitiske bakgrunn, som er interessant i og med at flere av bildene eksperimenter med kjønnsidentitet og spesielt kvinnelighet. Høeg stiftet blant annet Den Selskabelige Diskussionsforening i 1896, som var et forum av kvinner for kvinner, og som hadde som formål å diskutere tidens spørsmaal, særlig de, som angår kvindens stilling.
I kapittel 3.1 og 3.2 kommer jeg inn på de private bildene, som deles inn i rene iscenesettelser og lek med kjønnskategoriene. I beskrivelser og analyser forsøker jeg å sette bildene inn i en større kunsthistorisk kontekst, ved å sammenlikne bildene med andre fotografier og malerier fra samme tid. Jeg ser bildene som del av et selvrealiseringsprosjekt fra Høegs side. I kapittel 4 trekker jeg inn fotografiene til to uavhengige, amerikanske fotografer, Frances Benjamin Johnston (1864-1952) og Alice Austen (1866-1952), for å fortsette den sammenliknende analysen.
Oppgaven avsluttes med en diskusjon som ser nærmere på kvinners romantiske vennskap på denne tiden, i og med at Berg og Høeg bodde sammen i nesten 50 år. Jeg ser også litt nærmere på dagens kjønnsforskning, for å anlegge en litt annen synsvinkel på de private bildene, som kan settes inn i flere ulike diskurser. Kvinnediskursen behandles i kapittel 1 og 2, den foto- og kunsthistoriske diskursen i kapittel 1, 3.1 og 4, og cross-dressingdiskursen i kapittel 3.2 og 4.