Abstract
Oppgaven omhandler arkitekten og planleggeren Frode Rinnan (1905-1997) og utbyggingen av Norges første drabantby, Lambertseter. Lite har vært skrevet av sammenfattende eller utfyllende karakter om Rinnan eller Lambertseter, og ett av hovedoppgavens mål har vært å samle og systematisere kunnskap om begge. Utbyggingen av Lambertseter var for Frode Rinnan en unik mulighet til å realisere sine visjoner og idealer, i kraft av å være sjefsarkitekt og -planlegger for over 3.600 boliger, planlagt og oppført over en kort periode.
Frode Rinnan var en av Norges mest produktive arkitekter og planleggere. Han startet sin karriere i den sosialistisk orienterte PLAN-gruppa på 1930-tallet, og synspunktene denne gruppa stod for kom til å prege hele hans karriere. Han hadde mange verv og et stort kontaktnett både i Norge og utlandet, og var også engasjert i politikken. Han ble en sentral figur i den sosiale boligbyggingen etter annen verdenskrig, blant annet gjennom sine mange oppdrag for OBOS. Han er blitt kalt "arbeiderbevegelsens husarkitekt".
Oppgaven innledes med et kapittel om Frode Rinnan og hans miljø, som viser en tett sammenheng mellom arkitektur, politikk og sosial boligbygging. Deretter analyseres drabantbyen Lambertseter på flere nivåer: Drabantbyen som regional og anti-urban planlegging, nabolagene og sentrum på Lambertseter som sosialiserende elementer, og boligbebyggelsen som uttrykk for funksjonalismens idealer. På hvert nivå blir det undersøkt hva som var inspirasjonskildene, og sammenlignet med utenlandske eksempler.
Undersøkelsene viser at den viktigste påvirkningen kom fra den sosiale boligbyggingen i Frankfurt og Berlin på 1930-tallet, hagebyideen og dens moderne etterfølger; de engelske New Towns fra etterkrigstiden, det meste filtrert gjennom Sverige som var tidlig ute både i adapteringen av de nye ideene og i realiseringen av dem. Det undersøkes også i hvilken grad Frode Rinnan fikk realisert sin visjon på Lambertseter. Langt på vei kan man kalle Lambertseter "det realiserte sosialdemokrati".