Abstract
Olavssiden på Christian 1.s reisealter består av ni gjennomskårne relieffer i hvalrosstann med fremstillinger fra Olavslegenden. Rundt Olavsrelieffene er det rammerelieffer med Kristushode, 4 livsvesener, tre kvinnelige helgener, Johanneshode på et fat og fire mannehoder. Det befinner seg i Nationalmuseet i København og måler 36 x 27 cm. Olavssiden er i dag høyre side av et diptyk og dateres av de fleste til begynnelsen av 1300-tallet. Det er avbildet i Norges kunsthistorie, Oslo 1981 bd.2 s.372.
Mange fellestrekk er funnet med Den islandske tegneboken, Stjorn og Det Islandske psalteret. Flere av relieffene har hentet, helt eller delvis, forbilder fra Karlsskrinet i Aachen (1215). Stiltrekk er også hentet fra engelsk 1200 og 1300-talls kunst, særlig Westminster skolen og De Lisle psalteret.
Oppaven tolker relieffene ut fra tre perspektiver: 1) Kirkelig bruk: Kirken har brukt flere av Olavsfortellingene for å presentere en kirkelig lære som ikke i utgangspunktet Olavs-tekstene legger opp til. 2)|Imitatio Christi: Olav d.h. presenteres i relieffene som en klar Kristus-imitasjon i tråd med fremstillinger i Ottonsk bokilluminasjon og helgenskrin. 3)|Kongelig forbilde: Olav d.h. fremstilles som rex iustus på en slik måte at man muligens kan tolke Olavssiden som en glorifisering av en konge. To av relieffene viser to viktige sider ved kongegjerningen: Den kongelige berøring (helbredelse av scrofulous) og Adventus regis (kongens rituelle ankomst).
To løsningsforslag presenteres til slutt: 1) Olavssiden som helhet minner om bysantinske diptyker og relikvarier eller ottonske evangeliefrontaler. Det tas opp om Olavssiden kan ha vært et frontale på en evangelie- eller lovbok. 2) Det tas opp om Olavssiden reflekterer den nye Olavsikonografi som ble utformet på 1200-tallet og som muligens var fremstilt på det tapte Olavsskrinet i Nidarosdomen.