Abstract
Fra midten av 1960-tallet fremsto den norske tekstilkunstneren Brit Halldis Fuglevaag
(1939-) som eksponent for et nytt syn på billedvevens muligheter. I motsetning til tradisjonelle gobelinvevde tepper, hvor motivet ble holdt innenfor rammen for den vevde flaten, begynte hun å blande gobelin-, kelim- og utradisjonelle teknikker, hun introduserte materialer som uspunnet ull, hamp, sisal, plast o.l. Karakteristisk for den nye retningen var tepper i store, oftest uregelmessige former, vevd eller laget i kraftige materialer, uten et egentlig billedmotiv. Materiale og teknikk dannet form. Ved bruk av kraftige materialer oppdaget hun trådens muligheter til tredimensjonalitet noe som åpnet veien for tekstilrelieffet og senere tekstilskulpturen.
I mitt hovedfagsarbeide har jeg studert et representativt utvalg av hennes tekstilkunst i perioden 1963-1974, primært verk som er i offentlig eie, hvilke teknikker og materialer hun brukte og hvilke uttrykk dette gav. Dernest har jeg sett etter interessante brudd eller kontinuitet i hennes arbeider. I tillegg til å utføre verksanalyser av Fuglevaags verk i nevnte periode, har jeg i oppgaven fremsatt og drøftet to problemstillinger som går på karakterisering av henne som kunstner. For å få utdypet problemstillingene har jeg foretatt sammenligninger med andre kuntneres verk.
Første problemstilling setter fokus på Brit Fuglevaags forhold til det moderne maleriet. Her har jeg tatt utgangspunkt i en artikkel Magne Malmanger skrev i Dagbladet 28.4.1966. Artikkelen omhandler en debutantmønstring i Hammerlunds Kunsthandel. Malmanger skrev blant annet følgende om Fuglevaags arbeider:
Iblant synes jeg at hennes eksperimentlyst medfører enkelte unoter, særlig da den å løpe etter maleriets eller materialarbeidets virkninger.
Jeg har stilt spørsmålet: Er det riktig at Fuglevaag løp etter maleriets eller materialarbeidets virkninger ? Hva betyr i denne sammenheng å løpe etter? - Og om hun gjorde det, - på hvilken måte ble det gjort og i tilfelle hvor lenge varte det ?
Malmanger skrev videre, samme sted:
Den dag hun (om enn motvillig) aksepterer det i og for seg enkle faktum at et teppe er et teppe, har vi store ting å vente oss.
Mitt spørsmål har vært: Hva sier denne kommentaren om Magne Malmangers holdning til tekstilkunsten den gangen, og var dette en holdning som flere delte?
Problemstilling nummer to setter fokus på Brit Fuglevaags forhold til polsk eksperimentell tekstilkunst. Hun har fått ord på seg for å være påvirket av østeuropeisk, særlig polsk eksperimentell vev, og spesielt av tekstilkunstneren Magdalena Abakanowicz. Jeg har referert til klipp fra avisartikler, utstillings-kataloger, bøker og leksikon som uttrykker noe om dette. Selv har jeg hatt samme oppfatning - etter å ha snakket med henne begynte jeg imidlertid å tvile på min og andres karakterisering. Hun sa i intervju med meg 9.9.1999:
For meg har Frankrike, med Paris, egentlig vært en like stor, eller større inspirasjonskilde. Jeg har bodd mange år i Frankrike, først og fremst i Paris, første gang i 1967. Vi ble inspirert av det rike utstillingsmiljøet i Paris da vi bodde der fra 1967 til 1969, og så blant annet utstillinger med amerikanske og italienske popkunstnere, meget inspirerende. Det var i denne perioden jeg begynte å eksperimentere med plast i tekstilene mine.
Mitt andre spørsmål har derfor vært: Var hennes arbeider først og fremst påvirket eller inspirert av det polske? Etter å ha studert hennes arbeid og sammenlignet med andre kunstneres verk har jeg kommet frem til at Fuglevaag var inspirert, snarere enn påvirket både av det moderne maleriet, polsk eksperimentell vev og popkunsten. Jeg oppfatter begrepet påvirkning som et mer mekanistisk uttrykk, hvor man i prinsippet kjenner utfallet når man kjenner utgangsparametrene. Dette har ikke vært tilfelle hos Fuglevaag, hvor jeg har sett en genuin nyskapning. Som alle voksne kunstnere fulgte Fuglevaag med i det som skjedde rundt henne. Hun innså at dersom hun kombinerte den innsikten som kunstnere som Hannah Ryggen, Jacob Weidemann, Magdalena Abakanowicz, Robert Rauschenberg mfl. hadde gitt henne med sine egne opplevelser og erfaringer, kunne hun få frem sine egne originale uttrykk, sin personlige form og stil. Hun oppdaget nye utviklingsrom i et tekstilt uttrykk som gikk utover det som de ovennevnte kunstnerne representerte.
Ved å gi nye eksempler på hva et teppe kunne være utvidet hun våre begrep og vår forståelse for en ny type tekstilkunst. Etter å ha studert hennes arbeid i perioden 1963-1974 mener jeg at hun kanskje nettopp ved å vise at et teppe kunne være mer enn et teppe, for å trekke trådene tilbake til Malmanger, har vist at hun har hatt mye å bidra med i videreutviklingen av tekstilkunsten.
Brit Fuglevaag har vært en pådriver for å få anerkjent tekstil som egen kunstart, på lik linje med maleri, grafikk og skulptur. Hun er i dag en anerkjent kunstner med en stor kunstnerisk produksjon og utstillingsaktivitet bak seg og innehar en særegen plass blant norske tekstilkunstnere.