Abstract
Med utgangspunkt i en kritisk analyse av den amerikanske kunstkritikeren Hal Fosters bok Compulsive Beauty (1993) tar oppgaven opp problemer knyttet til tverrfagligheten i forhold til kunsthistorisk forskning. Fosters bok knytter den surrealistiske kunsten til etnologi, psykoanalyse og kulturell marxisme. Oppgaven tar for seg Fosters forståelse og bruk av Freuds psykoanalytiske begreper, sett i forhold til Freuds egen presentasjon av dem. Oppgaven henvender seg siden til Fosters tekstlige og teoretiske perspektiv som illustrerer hans lingvistiske, postmoderne og marxistiske preferanser, og diskuterer hvilke konsekvenser slike normer syntes å få for Fosters holdning til de verdier som ligger implisitt i psykoanalytisk tenkning og praksis. Til slutt analyserer oppgaven en collage av Max Ernst, et maleri av Joan Miró og en skulptur av René Magritte ut fra andre psykoanalytiske premisser og anskuelser enn Fosters.