Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:33:11Z
dc.date.available2013-03-12T11:33:11Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-05-15en_US
dc.identifier.citationHoel, Sissel. Slaget om Vika og plassering av Oslo Konserthus. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/24651
dc.description.abstractResymé av avhandlingen om Vikareguleringen Avhandlingens tittel er Slaget om Vika og plassering av Oslo Konserthus . Tidsspennet for oppgaven strekker seg fra cirka 1850 til tidig på 1960-tallet. Det viste seg nødvendig å beskrive bebyggelsen i Pipervika, som området den gangen het, fordi Vikareguleringen skulle være som en fullbyrdelse av Rådhusreguleringen. Opprinnelig var tanken at hele Pipervika skulle saneres under ett, men Rådhusreguleringen strakk ut i tid, og med det også omkostningene, så derfor valgte man å utsette saneringen av Vestre Vika. Ønsket om et musikkens hus gikk tilbake til 1905. Det var da snakk om å oppføre en opera på Skansen. Det var en skipsreder Hannevig som lanserte disse planene, men han gikk konkurs i 1921 og den planen ble derfor skrinlagt. I 1919 fikk daværende ordfører Jespersen vedtatt at det skulle overføres kr 100 000,- av kinoens overskudd til et fond for Oslo Konserthus. Det første konserthusprosjektet ble tegnet av Lars Backer i 1928. Det var omgitt av forretningsblokker og skulle også ha en kino. Men da man ønsket å finne den beste og vakreste løsningen, var planen at det skulle utlyses en arkitektkonkurranse. Den fant ikke sted før i 1957. De første reguleringsplanene for Vestre Vika ble presentert på midten av 1930-tallet. Det var funksjonalistene Ove Bang og Johan Ellefsen som først var på banen. Oslo kommune ønsket ikke å gå til ekspropriasjon i forbindelse med Vikareguleringen. Bakgrunn for det var at etter hvert som Rådhusreguleringen ble ferdigstilt, steg tomteprisene der, og det smittet over på verdiene av tomtene i Vika. Oslo reguleringsråd utarbeidet to forslag som forprosjekt til en arkitektkonkurranse i henholdsvis cirka 1933 og 34. Det siste ble tegnet i 1936 og vedlagt som bilag til arkitektkonkurransen som ble utlyst samme år. Konkurransen ble vunnet av Sverre Pedersen. Oslo reguleringsråd bearbeidet ikke hans prosjekt. De bearbeidet forprosjektet fra 1936. Og den planen ble vedtatt som det første reguleringsforslag for Vika i 1938. Da krigen kom, ble Harald Hals avsatt av nazistene som reguleringssjef i Oslo. Han ble erstattet av Olav Heli. Han tegnet sitt eget reguleringsforslag, og det ble vedtatt som i 1943. Etter krigen ble den vedtatte planen fra 1938 ansett som foreldet, Og det ble derfor besluttet å utlyse en ny arkitektkonkurranse, da på et noe friere grunnlag på grunn av parkeringsproblemene i sentrum. Det var Sven Nicolaysen som vant konkurransen i 1947. Oslo reguleringsråd bearbeidet planen som ble vedtatt i 1949. Der Sven Nicolysen hadde sett for seg åpne rom mellom bygningsblokkene, ble det nå tettet igjen med lav bebyggelse . Politikerne tenkte seg at det der ville bli plass til et stort lokale, hvor det enten kunne bli plass til et konserthus eller en kino, og evt. et kommunalt administrasjonsbygg. Etter at Oslo bystyre i 1952 vedtok at det skulle oppføres et konserthus og en kino i enten kvartalene F eller E, som den gang var betegnelsen på det som i dag utgjør konserthuskvartalet, var konsekvensene av vedtaket at Klingenberggaten, som opprinnelig skulle gå ned til midten av Vestbanetomten, ble sperret ved Haakon 7.s gate. Grunnen til det var at man ønsket å få oppfylt Konsethuskomiteens ønske om at konsertsalen skulle ha 1800 sitteplasser. Komiteens synspunkt var at jo flere sitteplasser, jo billigere billetter. En konserthusbillett skulle helst ligge på samme prisnivå som en kinobillett, for klassisk musikk hadde en oppdragende virkning. Det var Blakstad og Munthe-Kaas som fikk i oppdrag å tegne det nye konserthuset, som nå strakk seg opp til Munkedamsveien. Det for å oppfylle Konserthuskomiteens ønske om 1800 sitteplasser. Forslaget medførte et ramaskrik. Det utlyste et skred av forslag til forbedringer av Vikareuleringen. Ingen av disse ble tatt til etterretning, da Oslo bystyres vedtak sto ved lag. I 1957 ble det utlyst en nordisk arkitektkonkurranse i forbindelse med Oslo Konserthus. Den ble vunnet av svensken Gösta H:son Åberg. Han ble først ansatt som arkitekt for konserthuset på slutten 1959. Konserthuset ble først innviet i 1977, altså 20 år etter at Gösta Åberg vant konkurransen. Vikareguleringen var opprinnelig tenkt med funksjoner som ville være med på å skape liv i området også etter kontortid. Det fikk den ikke. Da Aker Brygge skulle oppføres var det et utrykkelig krav fra Plan- og bygningsetaten, at det ikke måtte bli et nytt Vika , som lå øde etter klokken 16. Aker Brygge skulle ha en sammensetning av funksjoner som trakk byens befolkning ned til strøket.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSlaget om Vika og plassering av Oslo Konserthusen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-06-02en_US
dc.creator.authorHoel, Sisselen_US
dc.subject.nsiVDP::120en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hoel, Sissel&rft.title=Slaget om Vika og plassering av Oslo Konserthus&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-14661en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo40963en_US
dc.contributor.supervisorLeif Holm Monssenen_US
dc.identifier.bibsys061664928en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata