Sammendrag
Sammendrag
Matthew Barneys multimediale prosjekt The Cremaster Cycle som ble til over en periode på nesten ni år, er et massivt sanseangrep som på flere måter stenger betrakteren ute. Som følge av Barneys rause og tidvis uoversiktlige bruk av referanser til eget liv, mytologi, biologi og andre kunstverk, har syklusen ofte blitt omtalt som mystisk og lukket om seg selv. Ambisjonen med denne oppgaven har derfor vært å få syklusen i tale, kanskje til og med forsnakke seg.
I første del av oppgaven argumenterer jeg for at hovedstrategien innenfor syklusen er appropriasjonen, men vil samtidig vise at måten Barney benytter seg av denne såkalte postmoderne strategien, samtidig fungerer som en problematisering av den.
Med utgangspunkt i Roland Barthes genreoverskridende tekstbegrep leser jeg tegnene innenfor syklusen i forhold til Georges Batailles anti-konsept det formløse, slik dette begrepet har blitt foredlet av Rosalind Krauss og Yve-Alain Bois. I tillegg forsøker jeg å identifisere et fenomen som Roland Barthes definerer som den tredje mening, eller den obtuse mening . Min aktivering av disse to fenomenene innenfor syklusen fungerer som illustrasjoner på hvordan Barneys syklus i stor grad kan anses som en lek med former og tegn som ikke lar seg fange innenfor rammene av meningsfylt kommunikasjon. Som følge av kunstnerens død etter Barthes, fungerer Barneys stemme som likestilt med andre stemmer innenfor den polyfonien tegnene genererer.
I siste del av oppgaven fordyper jeg meg i The Cremaster Cycles kroppslighet , det vil si at jeg velger å ta Barneys performance og bruk av kroppslige metaforer på alvor, for slik å muliggjøre en tematisk lesning. Jeg forutsetter Amelia Jones og Andrew Stephensons perspektiv angående kunstkritikk som en performativ handling, og benytter meg videre av Jones tanker om performativitet i forhold til konstruksjonen av kjønn og subjektivitet.
Etter å ha plassert syklusen innenfor rammen av hva James Elkins kaller flytende kropper, leser jeg syklusen inn i et narrativ rundt det dekonstruerte subjektet med utgangspunkt i tekster av Hal Foster og Amelia Jones. Deretter beveger jeg meg videre over i en fiksjon rundt konturene av en ny måte å tenke subjekt på.