Abstract
Håkon Håkonsson regjerte fra 1217-63. Denne hovedoppgaven tar for seg
skulpturer fra Nidarosdomen som etter all sannsynlighet ble laget i denne perioden. Dette vil i hovedsak si skulpturer fra de østlige delene av katedralen. Disse verkene blir sett i sammenheng med annen skulptur fra regionen, og fra England og Frankrike - land som Norge hadde nære bånd til. Hovedvekten legges på skulptur fra Søndre korportal og på relieffet som vanligvis kalles "Kristus på elefanttronen". Det blir foretatt både en stilistisk og en ikonografisk analyse av disse verkene.
Skulpturene fra Søndre korportal er til dels sterkt restaurert.
Skulpturenes tilstand før og etter restaurering blir gjennomgått.
Arkivoltskulpturene blir sammenlignet med engelske arkivolter,
illuminasjoner og norsk treskjærerkunst. Det sees her på figur- og
foldestil, komposisjon og på løvverket. Arkivoltene analyseres også
ikonografisk. Temaet er Syndefallet, men det er en del gåtefulle figurer her. Tidligere forskning blir redegjort for, og nye forslag presenteres. Scenene blir sett i sammenheng med andre syndefallsfremstillinger, som vi finner blant skulpturer, illuminasjoner, i Bibelen og i middelalderske bibelparafraser. Det er også en del skulptur knyttet til korportalens hvelv og vegger. Disse blir gjennomgått og sammenlignet med skulptur fra inn- og utland.
Den såkalte "Kristus på elefanttronen" er et relativt stort og svært
skadet relieff, som nå står utstilt i museet. Foldefallet er laget i
muldenfaltenstil, og relieffet blir sett i sammenheng med andre verk i denne stilen. Dateringsproblematikken blir diskutert. Relieffet ble brukt som fyllmasse etter den store brannen på 1500-tallet, så dets opprinnelige plassering er ukjent. De ulike plasseringsmulighetene gjennomgås, og det tas stilling til hvilke som kan være sannsynlige og hvilke som må avvises. Et vesentlig problem er identifiseringen av personen på tronen - er det virkelig Kristus, eller er det en gammeltestamentlig konge, eller St. Olav? Figurens antrekk og det som er igjen av armstillinger undersøkes, og verket sammenlignes med andre fyrstelige fremstillinger. Den meget spesielle tronen med elefanter blir drøftet, og både middelalderske troner og elefantfremstillinger blir gjennomgått.