dc.description.abstract | Sammendrag.
En av de mest komplekse figurer i Det Nye Testamentet er Judas Iskariot. Han representerer sviket, forræderiet og grådigheten. Denne mystiske personen har fascinert og vekket avsky hos folk i nærmere tusen år. Selve historien skulle være kjent for de fleste - med kassereren innenfor disippelgruppen som for tretti sølvpenger og med et kyss forrådte den himmelsendte frelseren og overleverte ham til fariseerne og romerne. Men hva var motivet til Judas? Var det ren grådighet? Var han misfornøyd med Kristus som opprørsleder? Eller var han bare en konstruert litterær skikkelse, nødvendig for å skape et dramatisk vendepunkt i fortellingen om Kristus liv og virke? Spørsmålene er mange, historien spennende og mennesket mangefasettert, noe som har gitt opphav til en rekke verker innenfor ulike kunstuttrykk. Det er skrevet romaner og skuespill og det er utført et stort antall malerier og mosaikker der det kritiske øyeblikk mellom Judas og Kristus er et sentralt moment.
Relativt lite har vært skrevet om forræderiet i den bysantinske kunsten og det er ingen som har tatt for seg motivet som eget emne innen omfattende artikler eller studier. I de verkene som har det inkludert er det enten som del av større ikonografiske undersøkelser, eller som del av monografier som tar for seg isolerte utgaver av motiver og forsøker å sette det inn i en bredere ikonografisk sammenheng. Det finnes også verk som tar for seg Judas som person innen de ulike kunstformer, men forræderiet er heller ikke her det sentrale emnet, ettersom det inngår som del av kapitler som tar opp billedkunst. Motivet blir da strukket over hele kunsthistorien og både øst og vest blir forsøkt dekket. Felles for de aller fleste arbeidene er at de foregår på den ikonografiske overflaten og er opptatt av mekaniske spørsmål som når de ulike elementene ble inkludert, hvor de oppsto, hvilken side Judas kommer fra, etc. Det er lagt liten eller ingen vekt på mer gjennomtrengende analyser.
Mitt bidrag til forskningen er et forsøk på å innenfor avgrensningen redegjøre for forholdet mellom den bysantinske verdenskanskuelsen når det gjelder Judas, representert ved teologiske og liturgiske skrifter, og motivets ikonografi. En slik bruk av de utvalgte tekstene har til mitt kjennskap ikke vært benyttet i denne sammenheng tidligere. Jeg gjennomfører også analyser av utvalgte aspekter ved motivet, som forhåpentligvis trenger ned under den ikonografiske overflaten og kan bidra til å skape en større forståelse av hvilke ideer som var, eller som kan ha vært, relevante i kommunikasjonen mellom motiv, intensjon og betrakter innenfor en sosial og teologisk ramme. | nor |