Abstract
Denne hovedfagsoppgaven behandler kunstformidling i dagens norske kunstmuseumslandskap. Jeg vil gjøre rede for hva kunstformidling er, hvilke elementer den består av og hvordan den utøves i praksis. Målsetningen er å kunne beskrive hvilke forutsetninger den vellykkede formidling hviler på, og i hvilken grad formidling er et uttrykk for en underliggende ideologi hos den formidlende institusjon.
For å kunne gi en dekkende beskrivelse av kunstformidling i praksis, har jeg funnet det nødvendig å velge ut fire kunstmuseer som utgjør et representativt utvalg. Dette vil kunne danne et grunnlag for å utlede generelle hypoteser om samtidig kunstformidling i Norge. I tillegg vil jeg belyse og analysere likheter og forskjeller i organisasjonsstruktur, arkitektoniske hensyn i forhold til eksteriør og interiør og tilgang til økonomiske midler. Dette vil gi grunnlaget for en komparativ analyse av de valgte museers utvikling innen kunstformidling og hvor de respektive kunstmuseene står i dag. Med denne analysen ønsker jeg å avdekke om det er en sammenheng mellom kunstideologi og formidlingsstrategi. I tillegg vil jeg rette søkelyset på de utfordringer institusjonene står overfor i møtet med publikum.
Det endelige kriteriet for utvalget av de fire institusjonene ligger i at den enkelte institusjon har et tilsynelatende bevisst forhold til sin kunstformidling, og at dette har kommet til uttrykk utad. I tillegg er det lagt vekt på å velge ut kunstmuseer som gjør seg bemerket i det norske museumslandskapet og som har en bevisst målsetning med formidlingsvirksomheten. Samtidig er det også avgjørende å finne frem til representanter for ulike driftsmodeller, både private, kommunale og statlige. Dette vil kunne avdekke hvorvidt og i hvilken grad forskjeller i bevilgninger og generell økonomi innvirker på kunstformidlingen ved museene.
Basert på disse kriterier har jeg valgt følgende fire institusjoner:
- Munch- museet
- Henie Onstad Kunstsenter
- Nasjonalgalleriet
- Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.
For å sette norsk kunstformidling i et internasjonalt perspektiv har jeg valgt ut en utenlandsk kunstinstitusjon som en referanseramme i forhold til de fire norske institusjonene i oppgaven. Referanserammen fra den internasjonale arenaen er Walker Art Center (Walker) i Minneapolis i USA. Det å velge ut en institusjon som skal representere den typiske moderne formidling av kunst er verken mulig eller ønskelig i forhold til oppgavens tema. Walker vil i stedet bli brukt som en målestokk eller kalibreringsverktøy i forhold til de forhold som kan utledes fra våre nasjonale institusjoner. Ved en slik fremgangsmåte vil det også være mulig å konstatere hvorvidt mine konklusjoner får allmenn anvendelse i forhold til både nasjonal og internasjonal formidling, eller om konklusjonene er delvis geografisk betinget.
Oppgaven er delt inn i tre hovedbolker. Første del, tar også for seg teori omkring kunstformidling (kapittel 2), Kunstmuseet, dets utstilling (kapittel 3) og en kort introduksjon oppgavens eksempler (kapittel 4). Annen del tar for seg de fire utvalgte museenes ideologier (kapittel 5) og formidlingsstrategier (kapittel 6). Tredje del består av den komparative analysen av formidlingen ved fire institusjonene (kapittel 7) og forholdet til publikum (kapittel 8). Avslutningsvis under kapittel 9 har jeg inntatt mine oppsummerende konklusjoner.