Abstract
Etter en større retrospektiv utstilling på MoMa i 1982, avslørte Louise Joséphine Bourgeois (f. 1911- d. 2010) at hennes barndom var utgangspunktet for store deler av hennes kunstnerskap. Hun omtales ofte som en foregangsfigur innenfor selvutleverende kunst, og tanken om at hennes liv og opplevelser gjennomsyrer kunstverkene har fortsatt en relativt hegemonisk posisjon i fortolkningen.
Med utgangspunkt i verket Cell (Arch of Hysteria), har jeg forsøkt å utvide fortolkningsrammene knyttet til Bourgeois' kunstnerskap. Jeg har nærlest verket i lys av den spektakulære hysteridiskursen i Paris rundt forrige århundreskifte, i tillegg til fotografiske og kunstneriske fremstillinger av hysteri. Jeg benytter meg av blant annet semiotikk og kjønnsteori i et forsøk på å komme inn bak mytene som omkranset hysteriet, og som en forlengelse av dette, også mytene som omkranser Louise Bourgeois selv. Konstruksjon av myter, både i kunsten og samfunnet, er en understrøm i denne avhandlingen.