Utstillingsreform : En studie av Jens Thiis og Hans Dedekams utstillingsstrategier for kunstindustrimuseer 1895-1905

Abstract

Jens Thiis og Hans Dedekam var unge, lovende kunsthistorikere i årene rundt forrige århundreskifte. I denne perioden pågikk en tverrfaglig museal debatt. Stadig flere fagfolk mente at museene presenterte samlingene på en kjedelig måte og løsningen var å gjøre utstillingene mer attraktive, ved å tilføre liv. Debatten sentrerte rundt miljøer hovedsakelig i britiske og tyske museer, men som oppgaven vil vise var Jens Thiis og Hans Dedekam sentrale aktører i den Europeiske debatten om en utstillingsreform.

Studien er en historisk analyse av hvordan kunstindustrimuseer har presentert gjenstander, hvor de nye utstillingstendensene utviklet seg – og hvorfor. Oppgaven legger til grunn at endringer i utstillingspresentasjon er et resultat av komplekse relasjoner mellom museumsansattes og museumsarkitekters ideer og intensjoner, tekniske innovasjoner, visuell kultur utenfor museene og publikums krav. Hans Dedekam var bibliotekar ved Kristiania kunstindustrimuseum da han ble sendt på en studietur av direktør Henrik Grosch, somrene 1902 og 1903. Dedekam skulle undersøke de nyeste utstillingstendensene, og resultatet av studiene er foreviget i boken Om museumsordning. Særlig med hensyn til kunstindustrimuseer. Her avviste Dedekam den utstillingsstrategien som var gjeldene ved de fleste kunstindustrimuseer, og foreslo en ny. Jens Thiis var konservator ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum fra 1895–1908. Organiseringen av museet var forankret i helt nye, internasjonale museumsideer. Thiis innredet museumsrommene som om de var virkelige rom og presenterte de kunstindustrielle gjenstandene i totale miljøskildringer hvor gjenstandenes opprinnelige omgivelser ble rekonstruert. Oppgaven sammenlikner Thiis og Dedekams ideer, og setter dem inn i en internasjonal kontekst. Et britisk museumsmøte vil bli brukt som grunnlag for å kartlegge den tverrfaglige utstillingsreformen; ideologien bak Thiis og Dedekams utstillingsstrategier viser seg også i naturhistoriske museer. Opptakten til utstillingsreformen kan sees i sammenheng med opprettelsen av nye typer kommersielle institusjoner – som vokskabinetter, dioramaer, verdensutstillinger og panoramaer – hvor visuell underholdning og attraktive gjenstandsarrangementer stod sentralt. Det viktigste skillet fra de tidligere utstillingene, var at Thiis og Dedekam ville rette arrangementene av museumsrommene mot et generelt publikum. Målet for oppgaven er å vise at Jens Thiis og Hans Dedekams utstillingsstrategier var del av en internasjonal utstillingsreform.