Abstract
SAMMENDRAG - FOLKETEATERBYGNINGEN
Folketeaterbygningens 12 etasjer var Oslos høyeste da den ble oppført i 1935.
Bygningen er et tredelt bygningskompleks. To forretningsgårder er plassert på hver sin side mot Youngstorget og mot Storgata. Mellom disse ligger teaterdelen. Bygningsdelene bindes sammen av en butikkpassasje som går igjennom disse. Forretningsgården mot Youngstorget viser bygningens hovedfasade og gir bygningens karakter. Bygningen er oppført i stål og betong med fasader i håndbanket rød teglstein. Det ble lagt vekt på at arbeidene skulle utføres av norske bedrifter og med norske materialer.
Bygningen står i en særstilling i norsk arkitekturhistorie. Den har en unik symbolverdi som en politisk bygning og som en kulturinstitusjon da den i dag huser Den Norske Opera. Den politiske symbolikken får en skjebnens ironi når man tenker på at hele komplekset først og fremst var tenkt som en teaterbygning. Bygningens teaterhistorie har så langt vært kortvarig. Først i 1952 ble Folketeatret åpnet, men lukket igjen i 1959 da Den Norske Opera overtok. Tanken om et folketeater var en del av modernismens kulturpedagogiske program. Det var et opprør mot det gamle klassesamfunnet som tidligere hadde ekskludert, økonomisk og kulturelt, store deler av befolkningen til teatret. Folketeaterbygningen ble oppført i en arkitektonisk overgangsperiode og bærer preg av det. Arkitektene Morgenstierne og Eide tilhørte en arkitektgenerasjon som ble utdannet i Tyskland. De sto i en romantisk tradisjon. Sammen med Akers Sparebanks bygning i Grensen 3, markerer Folketeaterbygningen et tydelig stilskille i deres produksjon. Folketeaterbygningen har trekk fra både det nasjonalromantiske og det funksjonalistiske. Men mest framtredende trekk i bygningen kan spores fra samtidig utenlandsk arkitektur. Både den tyske ekspresjonismen, Louis Sullivans forretningsgårder, New Yorks skyskrapere og sovjetisk konstruktivisme kan spores i Folketeaterbygningens arkitektur.