Sammendrag
Den tyske ekspresjonisten Ernst Ludwig Kirchner malte i 1913-14 en serie av gatescener fra Berlin. I samtlige av bildene er det kvinnefigurer som har hovedrollen, og at disse representerer prostituerte har blitt et etablert faktum i forskningslitteraturen. Videre har kvinnefigurene blitt omtalt som symboliseringer av storbyen i seg selv; det vil si at de blir ansett for å ha blitt skildret med egenskaper som sammenfaller med hvordan Kirchner opplevde Berlin. Disse egenskapene blir i brorparten av forskningslitteraturen karakterisert som fremmedgjørende, angstfremkallende og avhumaniserende. Hva er bakgrunnen for disse fortolkningene?
I oppgavens første del gjør jeg en undersøkelse og presentasjon av konteksten knyttet til Kirchners Berlin-serie; dette inkluderer først og fremst hans kunstneriske bakgrunn og ideologier samt samfunnssituasjonen i Berlin på denne tiden hvor jeg spesielt belyser Dorothy Rowes påstand om at storbyen ofte ble objektivert til et seksualisert symbol på modernitetens onder og dens seksualitet ble da uten unntak ansett som kvinnelig. I oppgavens andre del drøfter jeg så forskningslitteraturen på Kirchners gatebilder, og plasserer de i forhold til hverandre. Deretter belyser jeg diskuterbare aspekter i fortolkningene. Et spørsmål er da hvorfor Kirchner med sin bakgrunn fra en opprørsk, anti-borgerlig og bohemsk livsførsel skulle male bilder som fordømte de prostituerte og gjenspeilet sosiale bekymringer i offentlige diskusjoner? Jeg vil da problematisere forskningslitteraturens tendens til å tolke serien som en enhet – med et felles meningsinnhold, og med utgangspunkt i kunstnerens personlige situasjon og en nærmere granskning av motivene undersøke om bildene kan sies å gjenspeile et differensierbart syn på Berlin fra 1913 til 1914.