Abstract
Persisk er en fortsettelse av mellompersisk og oppsto rundt 800-tallet e.Kr. I noen hundreår var persisk dannelses- og elitespråk i store områder fra Balkan til Bangladesh, og persisk diktning fra 9. til 15. årh. har en egen plass i litteraturhistorien. I dag er persisk offisielt språk med de navnene ”dari” i Afghanistan, ”farsi” i Iran og ”tadsjikisk” i Tadsjikistan og tales av ca. 100 millioner mennesker hvorav kanskje halvparten har det som morsmål.
Dari, farsi og tadsjiki er i stor grad gjensidig forståelige, ikke ulikt forholdet mellom norsk, dansk og svensk. Denne oppgaven handler imidlertid om vokabularforskjellen mellom dari og farsi. Den belyses ved en undersøkelse av ord som finnes i dari, men som ikke brukes i farsi eller eventuelt brukes på andre måter (bl.a. i andre betydninger).
Ordene er undersøkt mht. til 1) opphav 2) tilhørighet til ordklasse (substantivene er også delt inn semantisk) og 3) ”status”, dvs. hvorvidt de brukes i farsi (og i så fall på hvilken måte) eller ikke.
Det viktigste resultatet av denne undersøkelsen er kanskje å ha vist at det er flere persiske arveord som skiller dari fra farsi enn nyindiske ord. Hittil har man antatt at flertallet av slike ord var av nyindisk opprinnelse. Litt under halvparten av de persiske og arabiske ordene i materialet finner vi igjen i farsi (i andre betydninger etc.), de andre lånordene i materialet finner vi ikke igjen i farsi i samme grad. Ingen av de 130 lånordene i materialet er påvist å være lånt fra Afghanistans mange mindre og lokale språk. Opphavsspråkene fordeler seg ujevnt på semantiske felt substantivene er delt inn i. For eksempel er det mange nyindiske ord blant yrkesbetegnelser og mange persiske ord blant slektskapsbetegnelsene. I noen grad er årsaken til slik variasjon forklart. Oppgaven viser også at ordklasse og semantisk felt er nyttige analytiske kategorier for å beskrive hvor godt dari- og farsitalende forstår hverandre.
Resultatene bidrar til å forstå eìn side ved forholdet mellom dari og farsi som er lite undersøkt, nemlig i hvor stor grad de har felles ordforråd og hva som er grunnen til at det fins mange ord i dari som enten ikke brukes i farsi eller brukes i farsi på en annen måte (for eksempel med en annen betydning). Resultatene bidrar dermed til fagets forståelse av forholdet mellom dari og farsi, og kan være til nytte ved opplæring i farsi og dari. Basert på resultatene er forslag til ytterligere forskning for å belyse problemstillingen fremmet.