I dette kommentarkapitlet vurderes lesing i PISA 2018 opp mot den reviderte norsklæreplanen i LK20. Kapitlet gir en gjennomgang av hva lesing er og har vært i norskfaget, og hvilke forskningsinnsikter denne antologien kan ...

PISA-undersøkelsen måler om 15-åringer har lesekompetansen som trengs for å delta i vårt tekstbaserte samfunn. I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan lesekompetanse måles i PISA, og hva som er nytt i rammeverket for ...

Norske elevers lesevaner og holdninger til lesing har utviklet seg i negativ retning siden PISA 2000. Da svarte en tredel at de ikke leste i fritiden, mot halvparten av elevene i 2018. Elevene leser sjeldnere lange tekster, ...

I dette kapitlet avklarer vi begrepet kritisk leseforståelse og undersøker hvordan elevenes evne til å lese kritisk måles i PISA 2018 og nasjonale leseprøver. Vi finner at flertallet av elevene verken foretar reelle ...

I dette kapitlet ser vi på sammenhengen mellom prestasjoner i lesing og bakgrunnsvariabler som sosioøkonomisk status, kjønn og om elevene har majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Resultatene viser at det er en svakere ...

This paper examines how teachers’ knowledge relations and the profession's epistemic infrastructure shape collective autonomy. Professionals' autonomy derives partially from their responsibility for a specific knowledge ...

En av skolens aller viktigste oppgaver er å gi elever relevant tekstkompetanse – ofte omtalt som literacy (NOU 8:2015). Literacy handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster ved hjelp av tegn – og er ...

Denne artikkelen undersøker hvordan kunnskapsområder samvirker i lektorstu-denters undervisningspraksis og refleksjon over praksis. Hensikten med studien har vært å få en nyansert forståelse av hvordan kunnskapsintegrasjon ...

I denne artikkelen presenteres funn fra en studie foretatt i 2008 (Colbjørnsen, 2008) som sammenligner fortolkningen av statlige og regionale styringssignaler og bruk av kvalitetsstyring i Oslo og Akershus ved innføringen ...