Nulltoleranse som ideal? : Europeere som driver næringsvirksomhet i Nepal og deres forhold til korrupsjon.

Abstract

Korrupsjon er en kjent problematikk både innen internasjonalt næringsliv og bistandsarbeid. Det er også en oppfatning at korrupsjonsnivået i regionen Sør-Asia er høyt, noe man blant annet kan se på Transparency Internationals årlige korrupsjonsindekser. Det er imidlertid interessant at korrupsjon er vanskelig å bevise og det er verdt å merke seg at oppfatninger av korrupsjonsnivået i et land fort kan misfortolkes som faktaopplysninger. Aktørers forutinntatthet kan prege deres tolkninger av situasjoner, noe som gjør seg spesielt gjeldende når man opererer i en annerledes og ukjent kultur. Til tross for oppfatningen om et høyt korrupsjonsnivå, velger et økende antall selskaper og privatpersoner å etablere virksomhet i regionen. De forskjellige aktørene kan ha vidt forskjellige utgangspunkt for hvordan de velger og utarbeider sine strategier for å operere i landene. Denne studien omhandler hvordan europeere som driver næringsvirksomhet i Nepal forholder seg til korrupsjon og gir en analyse av de ulike faktorer som bidrar til å skape, opprettholde og i noen tilfeller forandre premissene aktørene må forholde seg til. For å kunne gi svar på problemstillingen gis det en fremstilling av hva slags oppfatninger de næringsdrivende har av korrupsjon i Nepal, hva slags holdninger de har til korrupsjon og gråsoner for korrupsjon samt hvordan de handler i møtet med korrupsjon. Det empiriske materialet i oppgaven bygger på semi-strukturerte intervjuer av 14 europeere som driver næringsvirksomhet i Nepal. Gjennom mine intervjuer står det klart at korrupsjon oppfattes som et stort problem i Nepal av de europeiske aktørene. De har alle førstehånds erfaringer med å bli bedt om å betale bestikkelser for å få en kontrakt eller få tilgang til offentlige tjenester og deres oppfatning samsvarer med Transparency Internationals rangering av landet. Funnene i studien viser imidlertid også at det finnes andre faktorer som kan bidra til å skape eller forsterke denne oppfatningen. Aktørenes forutinntatthet og bevissthet om at korrupsjon er utbredt påvirker i noen tilfeller deres tolkninger av situasjoner slik at de antar at det foreligger et krav om bestikkelser, selv om dette ikke nødvendigvis er tilfellet. På samme måte kan man se at korrupsjon kan bli brukt som en forklaring på problemer aktørene møter, som kan ha andre underliggende årsaker. Holdninger mot korrupsjon blir av informantene i studien fremhevet som viktig, men samtidig ser man at enkelte av dem begynner å reflektere over og til dels forandre sin forståelse av korrupsjon. En medvirkende årsak til dette er at aktørene befinner seg i en kulturkonflikt, hvor det veldige fokuset på korrupsjon har ført til at praksis som foregår i I Nepal raskt betegnes som korrupsjon. Samtidig blir lignende praksis i hjemlandene ikke definert likt, men som noe man alltid har gjort ettersom den generelle oppfatningen er at hjemlandene er ukorrupte. Holdninger til gråsoner for korrupsjon oppfattes som problematisk og varierende, ettersom det i stor grad er opp til aktørene selv å sette grensene, da de ikke har noe lovverk å forholde seg til. Et interessant funn i studien er at det ikke bare er viljen til å unngå korrupsjon som bestemmer utfallet, men også evnen. Bedriftenes størrelse og tilgang til ressurser i form av både kapital og påvirkningskraft på byråkratiet har en innvirkning på deres evne til å unngå korrupsjon. Store selskaper kan velge flere strategier for å unngå å havne i situasjoner hvor de kan bli bedt om å betale korrupsjon og de benytter seg også i større grad av gråsoner for korrupsjon, hvor agentvirksomhet er det mest sentrale. De små bedriftene har langt mindre valgmuligheter og påvirkningskraft, noe som oftere fører dem til situasjoner hvor de blir bedt om og i noen tilfeller betaler bestikkelser. Til tross for at aktørene fra både små og store selskaper hevder at de er avhengige av å benytte slike strategier for å kunne operere i landet, kan man se at deres oppfatninger av og holdninger til korrupsjon har en påvirkning på deres handlinger. Ved å ta det for gitt at korrupsjon er så fremtredende i Nepal kan man i noen tilfeller lukke dørene for andre løsninger.