Abstract
Peoner og dagliljer, hvor lang historie har de egentlig i norske hager? Og hvordan kan en se forskjell på hageiris og sibiriris? Hvorfor har noen fortsatt slike gamle planter i hagene sine? I et møte mellom kulturhistorie og botanikk undersøkes i denne oppgaven hvilke kilder som kan gi kunnskap om våre gamle hageplanters historie, og hvilke kilder som kan fortelle om disse plantenes betydninger for dagens hageeiere.
Ved hjelp av en systematisk gjennomgang av skriftlige kilder som gamle norske hagebøker, bøker om hage- og plantehistorie og tidligere forskning, samt ved nåtidige undersøkelser av gamle hager, rekonstrueres historien til russeblåstjerne, primula, dagliljer, peoner, iris, kystfrøstjerne og georginer. Noen av disse plantene er fortsatt velkjente, andre er mindre kjente i dag, men alle var vanlige hageplanter i Norge tidlig på 1900-tallet. En viktig forutsetning for å kunne bygge opp slik kunnskap, er at en har gode botaniske kunnskaper og bred erfaring med plantematerialet.
Ti intervjuer med hageeiere, som fortsatt dyrker slike planter, forteller om hvilken betydning disse plantene kan ha for folk i dag. Denne undersøkelsen tar opp hvordan opplevelsen av plantene, i samspillet mellom sansing og minne, holder barndom og fortid levende for informantene. Plantene uttrykker en opplevelse av kontinuitet i tid og rom, som er viktig for dem som tar vare på dem.
De gamle hageplantene kan både formidle ”de store fortellingene”, det vil si de overgripende historiske linjene, og ”de små fortellingene”, altså de innadvendte historiene som handler om personlig identitet, minner og følelser. For mange mennesker representerer plantene de umoderne og tradisjonelle sidene ved livet, som for dem er nødvendige for trivsel og velvære. Det er et stort behov i vår tid for å kunne trekke seg tilbake til et skjermet rom, der nåtida ikke trenger seg på. Gamle hageplanter og andre ting som inngår i våre samlinger av minnegjenstander, vil fortsatt være viktige for dem som ønsker å opprettholde en forbindelse til fortid, tradisjoner og lokal tilhørighet.