Abstract
Det har i århundrer eksistert økonomiske og kulturelle bånd mellom Afrikas Horn og Jemen. Etter Somalias politiske sammenbrudd i 1991 og borgerkrigen som fulgte, har denne nabokontakten fått nye dimensjoner etter at bølger av flyktninger traff den jemenittiske kysten. Jemen er det eneste arabiske landet i regionen som har tatt imot somaliske flyktninger, gitt dem prima facie-flyktningestatus, og latt dem bosette seg fritt i landet. Flyktningene ble tatt godt imot, men 17 år etter har et økende antall flyktninger og den svake økonomien i landet gjort at stadig flere jemenitter nå ser på flyktninger som en byrde, både økonomisk og sosialt.
Studien har som mål: a) å undersøke hvilken virkning tilstedeværelsen av somaliske flyktninger har hatt på det jemenittiske samfunnet og b) å definere forholdet mellom flyktningene og vertsbefolkningen.
Datamaterialet i oppgaven er først og fremst basert på litt over 40 kvalitative intervjuer fra mitt seks måneder lange feltarbeid i Jemen. De intervjuede er både somaliske flyktninger og jemenitter. Jeg undersøker hvilken virkning oppholdet i Jemen har hatt på vertene, så vel som flyktningene selv. En viktig del av oppgaven har vært å se på forhold og sosiale relasjoner mellom flyktninger og majoritetsbefolkning.
Avhandlingens viktigste bidrag er at den har med meninger og perspektiver fra både flyktninger og jemenitter. Jeg presenterer noen av de vanligste oppfatninger disse har om hverandre, og som som sirkulerer i samfunnet. Studien viser at selv om de somaliske flyktningene er akseptert av storsamfunnet, er det få sosiale bånd som binder de to folkegruppene sammen. Dette gjør at misforståelser, rykter og dårlige holdninger er utbredt.
Et viktig funn er at økonomisk situasjon ikke er den viktigste faktoren i integrasjonen av flyktninger, men kulturelle forhold: kulturelle forhold bidrar til å lette
integrasjon av flyktninger i de fattigste delene av Jemen.