Abstract
SAMMENDRAG
Temaet for oppgaven min er relasjonsbygging mellom japanske og norske bedrifter.
Jeg har lenge interessert meg for hvordan vi kommuniserer og kommer overens med representanter for kulturer som persumptivt er annerledes enn vår egen. Jeg har en forestilling om at vi, selv i en internasjonal atmosfære, hvor man bør forvente å komme bort i kulturrelaterte utfordringer, har ting vi kan lære for å gjøre prosessen lettere og minske risikoen for å mislykkes. Ved å ha selve relasjonsbyggingen som fokus, håper jeg å kunne belyse hvordan, når og på hvilket grunlag den skjer. Min problemstilling ble da som følger: ”Er relasjonsbygging noe som vektlegges hos japanske og norske bedrifter i samarbeid, og hvis så, på hvilke måter utarter den seg?”.
Det er blitt gjort endel forskning på ulike aspekter av japansk-norsk samarbeid, blant annet innen fiske- og bilindustrien. Det er også blitt skrevet gode bøker om hvordan man skal forstå både den japanske bedriftskulturen, og japansk kultur generelt. Dette er etter mitt syn et godt sted å starte for å forstå hvordan den potensielle samarbeidspartneren ser for seg fremdriften. Jeg har imidlertid valgt å bevege meg på tvers av bransjer, og innhentet informasjon fra ledere i bedrifter som opererer i ulike deler av japansk og norsk næringsliv. Det jeg er ute etter å lære mer om, er intermenneskelig og interkulturell kommunikasjon, og hvordan informantene velger å løse de eventuelle utfordringer som ligger i å etablere og vedlikeholde et samarbeid på tvers av landergrenser. Ved å intervjue ledere i ulike bransjer, håper jeg å kunne vise et tverrsnitt av hvordan relasjonsbyggingen finner sted, og forhåpentligvis kunne trekke noen paraleller mellom informantene og deres erfaringer.
Jeg har vurdert ulike metoder for hvordan jeg ønsker å tilegne meg informasjonen jeg er ute etter, og har valgt kvalitative intervjuer som metode. Karin Widerberg sier i sin bok ”Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt” (2001) at kvalitativ forskning har som formål å klargjøre et ”fenomens” karakter eller egenskap(er) (s.15). Siden det var selve relasjonsbyggingen og dens karakter jeg var ute etter å lære mer om, fremstod denne metoden derfor som godt egnet. Jeg har valgt en ”Grounded theory” tilnærming i analysen av intervjuene. Da lar jeg materialet være kilden, og prøver å lese kategorier ut av informasjonen. Jeg skaper da rammeverket ut av materialet, og setter dette i perspektiv ved hjelp av forskning på de kategoriene jeg finner i materialet. Fordelen med denne tilnærmingen er at jeg kan stå friere til å systematisere de kategoriene og temaene som allerede ligger i informasjonen.
Ved bruk av kvalitative intervjuer ønsker jeg å stille mine informanter spørsmål som skaper refleksjon rundt prosessen relasjonsbygging, hvordan og når den skjer, og hvorfor den eventuelt er et bevisst redskap i etableringen av et internasjonalt samarbeid. De personlige erfaringene gjort av informantene vil gi meg mulighet til å se på hvordan den kulturelle interaksjonen utspiller seg i direkte møte, over telefon og som representant for en bedrift i et annet land enn sitt eget. Ved å dele analysen inn i tre deler; relasjonsbygging, språk og kultur, fikk jeg sett på ulike aspekter av det internasjonale samarbeidet hvor relasjonsbyggingen kommer til syne, og fikk frem hva informantene syntes var viktig, og områder hvor de møtte utfordringer.
Undersøkelsene mine viser at relasjonsbygging absolutt er noe som sees på som viktig, og av og til avgjørende for hvor godt og langvarig et internasjonalt, interkulturelt samarbeid kan være. Informantene gir klart uttrykk for at et samarbeid basert på tillit, åpen kommunikasjon og ærlighet er å foretrekke, og at et samarbeid av en slik karakter vil oppfattes som et mål og en gevinst hos begge parter. Undersøkelsene viser også at relasjonsbygging som et redskap for både å etablere og for å bedre et samarbeid, er noe som aktivt brukes av både japanske og norske bedrifter, uavhengig av bransje og størrrelse. Kunnskap om både språk og kultur er noe informantene ser på som et hjelpemiddel til å bedre forstå sin partner, og på denne måten unngå å havne i situasjoner hvor et samarbeid mislykkes. Undersøkelsene viser også helt klart at det er flere områder hvor den japanske og norske bedriftskulturen er svært ulike, men hvor informantene, ved hjelp av en forsiktig, ydmyk tilnærming til sin potensielle partner, kan møtes og skape en felles plattform for samarbeid som kan bli god og langvarig. Både de japanske og norske informantene gir uttrykk for at de utfordringene man møter, absolutt ikke er uoverkommelige, og vilje til å finne løsninger og respekt for den andres ståsted er nøkkelord for å oppnå suksess
De empiriske dataene i denne oppgaven er basert på 8 kvalitative intervjuer, gjennomført i Japan og Norge, sommmeren og høsten 2004. Alle intervjuene er gjennomført med representanter for bedrifter som er i et samarbeid med en bedrift fra enten Japan eller Norge.