Abstract
Sammendrag
Jeg har i denne avhandlingen undersøkt hvordan turister forteller om sine opplevelser på en kulturreise til Roma, og hvordan dette kan ha paralleller til dannelsesreisen. Det fantes ikke tilgjengelig materiale som omhandlet dette temaet fra før av, og jeg gjorde derfor mitt eget feltarbeid. Intervjuene er gjort med norske turister som reiste til Roma med Temareiser Fredrikstad i 2001. Materialet analysen baserer seg på, består av åtte intervjuer gjort med til sammen tolv informanter. Dette reisebyrået spesialiserer seg på reiser i ”Musikkens, kunstens og litteraturens verden”, og presenterer seg som et alternativ til en vanlig pakketur. Analysen er delt i tre, for å kunne undersøke turistenes fortellinger fra ulike innfallsvinkler. Denne analysen hadde en kronologisk oppbygning i og med at det første kapittelet tok for seg forberedelser, forventning og opplevelse. Det andre kapittelet tok for seg hvordan turistene ser på omgivelsene rundt seg, og det siste kapittelet tok for seg selve fortellingene om opplevelsene. Jeg analyserte her både informantenes og guidenes fortellinger. Analysen av dette materialet har vist at disse turistene forbereder seg til en slik tur ved å lese reisehåndbøker, se på kart og snakke med familie eller kjente som har vært i Roma. Noen forberedte seg fordi det gjorde at de ville føle seg tryggere, mens andre mente det ville gi dem en større opplevelse når ikke alt var ukjent. Reisebyråets tilrettelegging gjør også at de som reiser med dem føler seg trygge, noe som viste seg å være viktig for mange av mine informanter. Guidene har stor påvirkningskraft for turistenes opplevelser på en slik tur. De sørger for at de får sett alle de kjente turistattraksjonene, men viser dem også mer ukjente og utilgjengelige sider av Roma. Mange føler at det å reise på denne turen har gitt dem en ”innføring i Roma”, og at det har gitt dem lyst til å reise tilbake på egenhånd på et senere tidspunkt. Selv om de reiser med en gruppe, gir deres fortellinger indikasjoner på til tider svært individuelle opplevelser. Det ser ut til at andre mennesker eller andre potensielt forstyrrende elementer lukkes ute. Flere av informantene oppfattet Roma som kulturens vugge, og hadde valgt det som reisemål fordi de følte det var et sted de burde ha vært. Turistene som velger en slik tur føler at de får en eksklusiv opplevelse. Det disse turistene har forventninger til og som de forteller om, er stort sett de mest kjente monumentene i Roma. Dette stemmer overens med de reisebeskrivelsene Anne Eriksen skriver om i Minner fra Den evige stad(1997). Informantene bruker et høytidelig språk for å sette ord på opplevelsene. Slik turistene forteller om sine opplevelser fra en slik tur, kan altså på mange måter sees som en videreføring av reisebeskrivelsestradisjonen, og har også trekk fra dannelsesreisen.