Georges Bataille og den religiøse erfaring

Abstract

Denne oppgaven er en dybdelesning av forfatteren og filosofen Georges Batailles teoretiske perspektiver på den religiøse erfaringen. Tematikken er todelt: Jeg presenterer Bataille som en viktig teoretiker i forhold til erfaringsaspektet ved det hellige, og jeg fremhever hans mest sentrale religionsteoretiske begreper. Deretter foreslår jeg at disse begrepene kan benyttes i faget religionshistorie for å gi en ekstra dimensjon i beskrivelsen av den religiøse erfaring. Gjennom å dele Batailles religionsfilosofiske perspektiver inn i to perioder, før og etter 1940, viser jeg hvordan hans fokus skifter fra den religiøse felleskapserfaringen til en mer mystisk orientert erfaring. Dette henger som jeg viser sammen med personlige forhold i hans liv og ytre omstendigheter som krigen, men også et skifte i hans intellektuelle orientering. Som vi skal se var Bataille i tillegg til å virke som forfatter og teoretiker også på sett og vis en religiøs aktør gjennom prosjektet Acéphale. Denne aktiviteten kan hevdes å representere hans tids nyreligiøsitet med opprøret mot den etablerte katolisismen og deltakelse på hemmelige seremonier. I hans mystisk orienterte triologi, La Somme athéologique (Den ateologiske summa) skal vi se at han både diskuterte mystikk på et abstrakt plan og refererte til selvopplevde mystiske erfaringer. Bataille benytter seg av forskjellige begreper for å karakterisere de grenseerfaringene som han hevder å finne i overskridelsen mellom den profane, rasjonelle verden og det som er utenfor oss, deriblant erfaringen av det hellige, den indre erfaring, det heterogene og erotismen. De viser alle til erfaringsaspektet ved det hellige uten å representere et bestemt religiøst system. Bataille var spesielt opptatt av den ”mørke” siden ved det hellige, og jeg vil hevde at det viktigste han kan bidra med til studiet av den religiøse erfaring er et språk for det i utgangspunktet språkløse og fortrengte.