Abstract
I religionsfaget foreligger det lite forskning på meditasjon som er basert på intervju eller feltarbeid med mennesker som mediterer. Denne oppgaven er et forsøk på å gjøre noe med denne mangelen i fagsammenheng. Oppgaven har tittelen "En studie av fellesmeditasjon i et kristent og et buddhistisk miljø i Oslo". Miljøene jeg beskriver er Karma Tashi Ling, et tibetansk-buddhistisk trossamfunn, og Emmaus, en kristen organisasjon i Den norske kirke hvor det praktiseres zen-meditasjon. Informasjon som er hentet fra feltarbeid og intervju tolker jeg ved hjelp av van Genneps teori om ”overgangsriter” og begrepet ”selv-spiritualitet”, som er et sentralt kjennetegn ved nyreligiøsitet. Problemstilling for oppgaven er: Hvilke likheter og ulikheter har fellesmeditasjon i KTL og Emmaus med teorien om overgangsriter, og hvordan er fellesmeditasjon uttrykk for selv-spiritualitet? Overgangsriters funksjon er å føre et medlem av en samfunnsgruppe fra en livssituasjon eller posisjon til en annen. Van Gennep, og Victor Turner som har videreutviklet van Genneps teori om overgangsriter, fokuserer på ritedeltakernes tillit og trofasthet til gruppen. I min studie av fellesmeditasjon oppdaget jeg at utøvere av fellesmeditasjon er ambivalente når det gjelder tillit og trofasthet til gruppen. Jeg argumenterer for at denne ambivalensen skyldes selv-spiritualitet. Selv-spiritualitet vektlegger at mennesket er guddommelig og at enkeltindividet må oppnå autonomi og integritet. Fellesmeditasjon i KTL og Emmaus er eksempler på den spenning og ambivalens mellom kollektivet og individet, noe som er tidstypisk for mange moderne samfunn.