Abstract
Den bengalske forfatteren Saratchandra Chattopadhyay skrev boken Devdas i 1917. Fortellingen om Devdas er blitt én av Indias mest kjente kjærlighetshistorier, som har blitt filmatisert flere ganger. Produsert i Bollywood, regnes Sanjay Leela Bhansalis filmversjon av Devdas fra 2002 som en karakteristisk Bollywood-film. Filmen regnes som sjangertypisk for melodramaet, den største filmsjangeren i Sør-Asia. Melodramaet fokuserer først og fremst på å formidle til publikum en følelsesmessig opplevelse.
Filmen belyses og analyseres i et religionshistorisk perspektiv. Problemstillingen tar utgangspunkt i hinduismen som den dominerende religionen på det sørasiatiske kontinentet, og hvordan denne religionen gjennomsyrer det indiske samfunnet. Sørøstasiatisk dramaturgi er sterkt preget av en indisk teori, Nātyaśāstra, som hevder at dans og drama er formidling av følelser og sinnsstemninger. Sammen er hinduisme og Nātyaśāstras teori kontinuerlige kilder til påvirkning og inspirasjon i mye sørasiatisk kunst.
Analysen fokuserer på hvordan religiøse elementer og referanser i filmen Devdas er med på drive fortellingen frem, og samtidig forsterker filmens måte å utrykke og forsterke de følelsesmessige aspektene av historiens handling. Kvinneskikkelsene i filmen er fremtredende, og deres rolle som formidlere av religion, følelser og sinnsstemninger vektlegges.
Filmen Devdas er ikke regnet som en religiøs film, men på bakgrunn de sterke referansene til Rādhā og Krisha kan filmen tolkes som en moderne fremstilling av fortellingene rundt disse to guddommelige skikkelsene. Bollywood-filmen Devdas er ikke bare underholdning, men også en opprettholder av både religion, dramaturgiske og kunstneriske tradisjoner.