Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:19:28Z
dc.date.available2013-03-12T11:19:28Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-04-27en_US
dc.identifier.citationOpheim, Kaja. Hindutva som statsideologi. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/24016
dc.description.abstractSammendrag Min hovedoppgave handler om den hindu nasjonalistiske ideologien hindutva som kan oversetts med "hinduhet" eller hindu "prinsipper", en ideologi som har hatt stor betydning for indisk poltikk spesielt etter 1990 da rivingen av Babri Masjid i Ayodhya, Uttar Pradesh markerte en slags begynnelse på den økende oppmerksomheten hindutva har fått. Rasende hindu nasjonalister raserte den tidligere moskeen på få timer etter at en langavrig kampanje for å "frigjøre" Ramas tempel hadde funnet sted anført av de tre store organisasjonene i den hindu nasjonalistiske bevegelsen, Rashtriya Swayamsevak Sangh, RSS, Vishva Hindu Parishad, VHP, og Bharatiya Janata Party, BJP. Hindu nasjonalisme er ikke noe man vanligvis forbinder med India, og begrepet er delvis en selvmotsigelse fordi hinduene aldri har hatt en sterk nasjonalfølelse. Dette vil hindutva representantene gjøre noe med, deres overordnede mål er å skape en enhet på tvers av hinduismens mange retninger og kastesystemets tradisjonelle mangel på enhet på tvers av kastegrensene. Veien til enhet går gjennom å bygge opp en slags forståelse av at hinduene deler en flere tusen år lang og enhetlig kultur som danner grunnlaget for den nåværende statens tolerante og sekulære karakter. Hindu nasjonalistene bygger på kulturell nasjonalisme med spesiell betoning på religion, som innebærer at for å være en ekte inder, bør man helst være en hindu. I allefall i den kulturelle betydningen av ordet.Oppgaven tar for seg SPs forhold til kastesystemet med dennes indre mangel på enhet, hva gjør SP for å inkludere de uberørbare inn i hindu kulturen de på mange måter har stått utenfor? Antropologen Louis Dumonts teori om renhet og urenhet danner grunnlaget for analysen av hindu nasjonalismens religiøse og til dels reformistiske karakter. Gandhi spiller en viktig rolle i oppgaven, mitt poeng er å belyse Gandhis religiøst betonte samfunnssyn, og sammenlikne dette med Sangh Parivars tilnærming.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHindutva som statsideologi : med et spesielt blikk på kastesystement og fenomenet konverteringen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-09-25en_US
dc.creator.authorOpheim, Kajaen_US
dc.subject.nsiVDP::153en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Opheim, Kaja&rft.title=Hindutva som statsideologi&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-16032en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo57811en_US
dc.contributor.supervisorJens Braarvigen_US
dc.identifier.bibsys071339914en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24016/2/MicrosoftxWordx-xINNLEDNINGKAPI.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata