Sammendrag
I denne hovedoppgaven utforsker jeg Sigrid Undsets religionsforståelse ved å benytte sosiologiske og erkjennelsesmessige pespektiver. I den første av oppgavens to hoveddeler ser jeg på Undsets religionskritikk i et samfunnsmessig perspektiv. Undset mente å se visse destruktive, selvødeleggende trekk ved det nye moderne samfunnet som var i ferd med å forme seg i hennes samtid. Jeg ser derfor nærmere på hvordan Undset i både sin skjønnlitterære og essayistiske produksjon leter etter årsakene bak denne utbredte fremmedgjøring, narsissisme og mangel på virkelighetskontakt hun mente å observere. Særlig festet hun seg ved den generelle oppmykningen av tradisjonelle moralnormer, nedarvede religiøse forestillinger og seder, og den hastig tiltagende privatiseringen og individualiseringen. Jeg tar også opp Undsets problematisering av årsaksforbindelsene mellom kristendom og demokrati, nærmere bestemt kristendommens betydning for utviklingen og virkeliggjørelsen av vestlige idealer om menneskeverd. Det som kommer frem som Undsets hovedanliggende i denne sammenhengen er en insistering på kristendommens menneskesyn som unikt og revolusjonerende, og således den eneste levedyktige garantist mot alle utgaver av totalitarisme, nazisme og antihumanisme som grep om seg i samtiden.
Del 2 av oppgaven omhandler det jeg har valgt å kalle erkjennelsesmessige perspektiver på Sigrid Undsets religionsforståelse. Her skal vi se hvordan Undset legitimerer kristendommen både på overnaturlig og "naturlig" grunnlag. Jeg tar først for meg hennes behandling av henholdsvis hedendommen, nyreligiøsiteten og den protestantiske utgaven av kristendommen, som hun alle diskvalifiserer når det gjelder evnen til erkjennelse av det overnaturlige. Her skal jeg også forsøke å vise hvordan Undset setter opp nythomistisk katolisisme mot samtidens rådende protestanisme og humanetikk, mens hun sammenligner deres innvirkning på moralfilosofi, ontologi og vitenskapsforståelse. Nythomismens virkelighetserkjennelse fordret at man evnet å differensiere mellom forskjellige typer av kunnskap, observerte Undset. Mens samtidens religionsopponenter gikk ut mot kristendommens dogmer og læresystem med naturvitenskapelige argumenter, opererte nythomismen istedet med to adskilte kunnskapstyper og modeller for erkjennelse.
Samtidig reagerte Sigrid Undset på det hun observerte som den moderne samtidens ukritiske bifall overfor alt som ble presentert som vitenskap og "ekspertise". I det hele tatt var Sgrid Undset bekymret for hvordan moderne mennesker i stadig større grad syntes å miste sin tiltro til alminnelig common sense og sin evne til å se objektivt på virkeligheten.