| dc.description.abstract | Avhandlingen En analyse av Yoga-kundalini-upanisad bygger på den indiske asketen Narayanaswamy Aiyers engelske oversettelse av Yoga-kundalini-upanisad, utgitt i Thirty Minor Upanisad-s, Including the Yoga Upanisad-s (Oklahoma, Santarasa Publications, 1980). Denne hinduistiske teksten er omtalt som en av de 21 yoga-upanishadene, den åttisjette av de 108 klassiske upanishadene, og utgjør en del av tekstkorpuset Krsna-Yajurveda. Teksten fungerer som en manual i øvelser fra disiplinene hathayoga, lambikayoga og kundaliniyoga, og er i bruk blant religiøse yogautøvere. Den er hyppig referert til i moderne yogalitteratur av både akademisk og religiøs art.
Avhandlingen er delt opp i seks kapitler. De to første kapitlene tar for seg følgende: en presentasjon av oversetter, forfattere og redaktører, det religiøse miljøet teksten er et produkt av, en analyse av prosa, sammensetning og oppbygning, et dateringsforsøk, samt en presentasjon av kosmogonien og det filosofiske grunnsynet som ligger til grunn for øvelsene teksten instruerer i. Hovedlinjene i denne shivaittiske advaita-filosofien er å finne i et teknisk språk utviklet i tantriske miljøer i Kashmir i perioden 800-1200. Livssynet dette språket beskriver kan i korte trekk sies å være basert på en ide om menneskets skapelse som en emanasjon fra et tredelt "egg", "verdensegget". De tre delene er å finne igjen som esoteriske strukturer i en subtilkropp mennesket ifølge denne filosofien sies å være en fysisk frembringelse av. Denne kroppen har en sentralkanal utstrakt som et axis mundi i ryggsøylens indre, der kundalini-kraften (ofte omtalt som en slange) utgjør den tredje delen av "egget", den kreative spenningen mellom verdenseggets ytterpunkter, Siva (ved toppen av hodet) og Sakti (i underlivet). Øvelsene har til hensikt å reversere den kontinuerlige emanasjonen av kraft som animerer mennesket gjennom denne subtilkroppen for å bringe yogien hinsides den individualisering som binder ham til skaperverket. Kapittel tre til fem utgjør en vers-for-vers analyse av tekstens tre kapitler (adhyaya). Kapittel seks gir en kort oppsumering og presentasjon av de unike egenskapene (siddhi) en opplyst yogi sies å kunne utvikle ved hjelp av øvelsene som er beskrevet i teksten. Avhandlingen avsluttes med en forklaring av bevissthetsnivået upanishaden har til hensikt å bringe utøveren til, frigjøringen fra de kreftene som ifølge den tantriske doktrine er opphavet til ideen om et "jeg". | nor |