Abstract
Jeg har i denne hovedfagsoppgaven undersøkt hvordan populærmusikk kan fungere som en formidlingskanal for (ny)religiøsitet, og tas i bruk av ungdom til utvikling av en selvstendig livstolkning og identitet. Dette er satt inn i en postmoderne kontekst med fokus på hvordan religion har endret karakter og i større grad framstår som et kulturelt fenomen. Jeg har tilnærmet meg området gjennom en kulturanalytisk metode, der jeg har trukket inn ulike teoretikeres syn på populærmusikk i lys av religionsvitenskaplige innfallsvinkler. Dette har jeg sett i sammenheng med musikkeksempler samt egne erfaringer og observasjoner. I stedet for å analysere enkelte artisters musikk har jeg valgt å ta et generelt utgangspunkt i sjangeren rock. Dette fordi rocken gjennom hele den moderne populærmusikkens historie har vært nært knyttet til ungdomsgenerasjonen, og blitt tatt for å være et uttrykk for hva som beveger seg i denne. Jeg trekker ingen bastante konklusjoner med denne oppgaven, men jeg mener likevel å ha kunnet sannsynliggjøre at populærmusikk generelt og rock spesielt har i seg elementer som kan bidra til at unge mennesker finner seg til rette med en livstolkning og sin egen religiøsitet gjennom populærmusikkens virkemidler. Den teoretiske bakgrunnen for å se populærmusikken i forhold til religion henter jeg hovedsakelig fra Gotthard Fermor og Odd Are Berkaak. I tillegg trekkes Victor Turners teori omkring liminalitet inn. Det er to forhold det fokuseres på i oppgaven. Det ene er hvordan rocken refererer til og tar i bruk symboler og virkemidler hentet fra ulike religioner, der dette potpurriet setter mottakeren i kontakt med en større sammenheng utenfor seg selv. Det andre forholdet er at rocken tilrettelegger for liminale rom som muliggjør en form for overskridelse og transcendens av hverdagen. Slike direkte opplevelser gir erfaringer der selvet settes i sentrum, og det er i denne forbindelse mulig å trekke paralleller til nyreligiøse former som for eksempel New Age. Det har ikke noe for seg å sette likhetstegn mellom religion og populærmusikk. I stedet forsøker jeg å vise i oppgaven at populærmusikk i visse tilfeller kan fungere som en kanal for formidling av (ny)religiøsitet. Disse elementene kan brukes som en orientering og konstruksjon av egen livstolkning. Avslutningsvis benyttes en dialektisk sekulariseringsmodell som forklaring på hvorfor unge mennesker søker etter og utenfor de etablerte religiøse institusjonene i mangfoldet av tilgjengelige livssyn. Dette kan sees på som en kompenserende reaksjon på postmodernitetens krysspress på identiteten. Religion er i det postmoderne smurt tynt utover kulturen, og ungdom plukker med seg fra religionsmarkedet det de selv finner passende og populærmusikken viser seg å være en populær religionsbutikk blant ungdom.