Abstract
I avhandlingen undersøkes religionsfilosofiske argumenter for og mot Guds eksistens, ved hjelp av filosofifaglig og historiefaglig metodikk. Søkelyset rettes mot et spesifikt argument, fremsatt i boken The Existence of God i 1979. I boken kombinerer forfatteren, Richard Swinburne, elleve argumenter fra religionsfilosofiens historie, i et samlet argument for Guds eksistens. I avhandlingen rettes studiet mot å avklare om betydningen som tillegges ordet Gud, i Swinburnes argument, påvirker religionsfilosofiens aksept for argumentet. For å avklare dette, fremstilles to definisjoner. En angir hva ordet Gud betyr i The Existence of God, og en angir hva ordet Gud vanligvis betyr innad den religionsfilosofi Swinburne er del av. For å fremstille definisjonene utvikles en metode, inspirert av Ludwig Wittgensteins teori om språkspill. Metoden anvendes for å analysere hva ordet Gud betyr i religionsfilosofiske tekster.
Ved sammenlikning av definisjonene fremkommer det at Swinburnes Gud tillegges en betydning som få religionsfilosofer kan forventes å akseptere. Videre fremkommer det at hans argument forutsetter at Gud tillegges denne betydningen. Primært skyldes dette at hans argumentstruktur funderes i en forklaringsmodell som tillegger Gud menneskelige kvaliteter. Når religionsfilosofer, normalt sett, ikke aksepterer at Gud tillegges menneskelige trekk, kan det forventes at den generelle aksepten for Swinburnes argument svekkes.
Den religionsfilosofiske disiplins forståelse av Gud har endret seg gjennom historien. Mye av denne endringen kan knyttes til klassisk argumentasjon for eller mot Guds eksistens. Det fremkommer av studiet at religionsfilosofer vanligvis ikke aksepterer at Gud tillegges kvaliteter som klassisk argumentasjon kan tilbakevise. Når Swinburne tillegger Gud menneskelighet, aktualiseres en historisk kritikk. Denne oppkom med syttenhundretallets skeptisisme. Grovt skissert, hevder kritikken at menneskets fornuft begrenser seg til å begripe det empiriske, og verdslige. Når Gud er hinsides denne verden, empirisk utilgjengelig og ubegrenset, så kan ikke fornuften tilskrives Gud. I avhandlingen vises det at kritikken ikke besvares av Swinburne, og at Gud derfor tillegges menneskelig fornuft uten at disiplinens historiske innvendinger tas i hensyn. Dette medfører en sannsynlig svekkelse av aksepten for argumentet. Avhandlingen konkluderes med at betydningen til ordet Gud, med sannsynlighet, svekker den aktuelle religionsfilosofiens aksept for Swinburnes argument.