Abstract
Denne oppgaven omhandler den pinsekarismatiske menigheten Jesus Church. Menigheten ble stiftet i år 2000 av blant andre Stephan og Anne Christiansen, som i dag er hovedpastorer. Den Oslo-baserte menigheten har ca 170 medlemmer som hovedsakelig er i aldersgruppen 18-40 år.
Jesus Church har fra 2004 vært tilknyttet pinsebevegelsen, men har samtidig sterke bånd til trosbevegelsen, særlig i sitt forhold til og praktisering av helbredelse, materielle og ikke-materielle velsignelser og tilknytning til andre trosmenigheter, særlig i Norge og Sverige. Hovedpastorene har i tillegg bakgrunn fra Oslo kristne senter, Norges største trosmenighet. Menigheten er klart knyttet til pinsebevegelsen teologisk, og den har fundamentalistiske trekk, som biblisistisk bibelforståelse, motstand mot og beskyttelse fra det de ser som samfunnets forvitring, en streng moral og sterk verdikonservatisme.
Sentralt i oppgaven står analysen av Jesus Church som samtidsreligion. Å plassere menigheten i sin religiøse og ikke-religiøse samtid, er et vesentlig moment. Gjennom sin nye etablering og sitt karismatiske uttrykk, samt tilknytningen til trosbevegelsen og annen moderne/postmoderne, særlig amerikansk, individfokusert religion, kan menigheten eksplisitt knyttes til sin samtid. Menigheten forstås som et uttrykk for og produkt av samtidens moderne/postmoderne strømninger særlig gjennom å bære preg av både medkulturelle og motkulturelle tendenser. I seg selv kan en slik sprikende ”både og”-mentalitet forstås som noe spesifikt postmoderne.
Oppgaven søker å forstå Jesus Church i sammenheng med annen nyreligiøsitet, og menigheten sammenlignes med New Age. Gjennom erfarings- og opplevelsesfokus, syn på hellig kraft i verden og fokus på individet og selvet, kan man se parallelle tendenser hos begge bevegelser, eksempelvis i form av helbredelse/healing og tungetale/kanalisering. Gjennom de kulturanalytiske perspektivene med- og motkultur kan bevegelsene parallelt forstås som uttrykk for og produkt av sin samtid. På tross av sentrale ulikheter i eksempelvis verdisyn, bakgrunn og trosuttrykk, forstås begge bevegelser som en kompenserende reaksjon på den postmoderne kulturens belastning på individet og individets identitet. Jesus Church forstås dermed, gjennom en kombinasjon av medkultur og motkultur, og gjennom en retradisjonaliserende og kompenserende tendens som er spesifikt postmoderne, som et uttrykk for og et produkt av vår tid.