Abstract
SAMMENDRAG
I 1962 konverterte amerikanske Margaret Marcus til islam. Hun tok navnet Maryam Jameelah og emigrerte fra USA til Pakistan. Maryam Jameelah har blitt assosiert med den pakistanske islamistbevegelsen Jama at-i Islami. Jameelah har skrevet en rekke tekster der hun bruker sin livserfaring til å skape fiendebilder av Europa og Vesten. Denne oppgaven, hvor utgangspunktet for analysen er Maryam Jameelahs forfatterskap, handler om fiendebilder av Vesten i den muslimske verden, og om hvilke funksjoner essensialistiske fremstillinger kan ha i religiøs og politisk sammenheng.
For å danne et bilde av tradisjonen Maryam Jameelah har blitt en del av, tar jeg for meg tre temaer som berører problemstillingen: debatten rundt fenomenet politisk islam, noen forklaringsmodeller for å forstå fiendebilder og konspirasjonsteorier, og til slutt hvordan konversjonsberetninger kan brukes som et argument i en slik sammenheng. Redegjørelsen for Jameelahs konstruksjon av fiendebilder er todelt. Den første delen tar utgangspunkt i hennes selvbiografiske tekster. Hensikten er å beskrive konteksten for forfatterskapet og fiendebildene, og å vise hvordan Maryam Jameelah, ved å bruke sitt eget liv som eksempel, danner en ramme for en videre dikotomisering mellom øst og vest. Den andre delen handler om Maryam Jameelahs beskrivelser av Vesten som fiende, og er inndelt i fire hovedtemaer: jødedommen, kristendommen, imperialismen og feminismen. Jameelah veksler mellom å tilbakevise Vestens troverdighet og autoritet, og å fremstille det Vesten som både en historisk og en samtidig fiende. Spesielt pluralistiske, modernistiske og relativistiske strømninger som preger vestlig samfunnsliv utgjør en trussel mot det islamske samfunnet og tawhid, Guds enhet. Vesten fremstilles som en mektig fiende uten troverdighet, mens islam og Østen karakteriseres som et offer med høy moral.
Jameelah forsøker å skape seg en rolle i det pakistanske samfunnet som sannhetsvitne og kunnskapskilde. Som forfatter og islamist har hun fått en blandet mottagelse: Hun kritiseres for å være for polemisk og ekstremistisk, og roses for å informere om Vesten på en nøytral og objektiv måte. I Jameelahs dualistiske verdensbilde er skillet mellom oss og dem uoverkommelig. Ved å dikotomisere i forhold til den andre , forsøker Jameelah å skaffe oppslutning om sin sak. Hun bekjenner seg til en konservativ form for islam, og ønsker å gjenopprette den samfunnsordenen som eksisterte på profeten Muhammads tid. Men der andre islamister tar i bruk itjihad, selvstendig tolkning av Koranen og Hadithene, for å nå dette målet, anser Jameelah hele den sunni-islamske tradisjonen som normativ. Alle forsøk på å tilpasse islam den moderne tidsalderen er med på å undergrave tawhid, Guds enhet.