Abstract
Denne masteroppgaven behandler en subkulturell ungdomsmenighet i Oslo som kaller seg SubChurch. Menigheten er tverrkirkelig, og består av drøyt hundre registrerte medlemmer. I tillegg kommer et større antall besøkende. Tilknyttet SubChurch er også SubScene, et rusfritt kulturhus i Oslo sentrum.
Oppgaven tar utgangspunkt i menighetens eget intensjonsdokument. Der skriver menigheten at SubChurch ønsker å skape noe nytt og annerledes, og at de vil uttrykke seg på måter som ikke er vanlig i andre norske kirker og i mainstreamkulturen. For å undersøke hva denne annerledesheten består i, kartlegges menighetens organisasjon og ledelse, dens liturgiske og musikalske utforming av gudstjenesten, andre aktiviteter som foregår i menighetens regi, samt dens holdning til teologiske og etiske spørsmål som homofili og sex før ekteskapet. Deretter drøfter oppgaven hvorvidt SubChurch kan ses som del av en større og postmoderne bevegelse kalt ”Emerging Churches”.
Studien viser at menigheten har lykkes i sitt ønske om å skape et særegent kulturuttrykk. Dette uttrykket skapes ved en inkulturasjonsprosess der deler av ungdomskulturene blir sakralisert. Videre viser oppgaven at menigheten helt bevisst unngår å ta standpunkt i flere av kristendommens omstridte teologiske og etiske spørsmål for slik å unngå splittelse. I stedet vektlegges de områdene som skaper konsensus.
Oppgaven hevder at SubChurch deler en rekke fellestrekk med menigheter som går under betegnelsen ”Emerging Churches” og at SubChurch derfor kan ses som del av denne postmoderne bevegelsen. Typiske karakteristika her er menighetens etablering i subkulturene, dens flate ledelsesstruktur og dens pluralistiske tilnærming i lærespørsmål og kirkelig praksis. Menighetens ønske om å dedifferensiere og resakralisere områder som moderniteten har kategorisert som sekulære, hører også hjemme her.