| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven fokuserer på møtet mellom kristne og muslimer i en flerreligiøs norsk kontekst. Nærmere bestemt undersøker jeg hvordan den religiøse identiteten til aktive medlemmer av Den norske kirke påvirkes av tilstedeværelsen av islam og muslimer i Norge. Oppgaven handler i tillegg om hvordan den kristne majoriteten opplever endrede vilkår for kristen identitet i et flerreligiøst norsk samfunn, og hvilke følger endringene får for deres religiøse identitet. Med utgangspunkt i ulike aspekter ved identitetsbegrepet og intervjuer med syv aktive medlemmer av Den norske kirke, rettes søkelyset mot identitetsprosesser knyttet blant annet til Den norske kirke, religionsfaget i skolen, kristne tradisjoner, kulturarv og verdier i et flerreligiøst norsk samfunn.
Tilstedeværelsen av religiøse minoriteter rokker ved tradisjonelle sammenkoblinger mellom nasjon, religion og kultur, og oppgaven viser at deler av den kristne majoriteten opplever tilstedeværelsen av muslimer, islam og andre religiøse minoriteter som truende for egen religiøs identitet. Enkelte kompenserer for en truet identitet ved å markere religiøse grenser overfor ”de andre”, gjennom økt fokus på, og verning av, kristne tradisjoner, verdier og innflytelser. Andre opplever på sin side ikke deres kristne identitet som like truet, og mange forsøker dialogiske strategier i et flerreligiøst samfunn.
Når det gjelder de syv aktive medlemmene av Den norske kirke som jeg intervjuet, påvirkes deres religiøse identitet både i positiv og negativ forstand, som en følge av tilstedeværelsen av islam og muslimer i Norge. Informantene forteller at de har blitt mer bevisst på egen religiøs identitet i et flerreligiøst samfunn. Tanker om likheter og forskjeller mellom kristne og muslimer, for eksempel knyttet til tradisjoner, verdier, uttrykksformer og praktisering av religiøsitet, bidrar til positive erfaringer rundt egen identitet. Samtidig opplever informantene at tilstedeværelsen av islam og muslimer ved enkelte tilfeller går utover grunnlaget for deres kristne identitet, og viser blant annet skepsis mot religionsundervisning i islam på lik linje med kristendommen i den norske skolen. Oppgaven viser at den kollektive religiøse identiteten til informantene – identiteten av å tilhøre et tradisjonelt sett kristent, norsk samfunn – oppleves som truet i større grad enn de personlige og sosiale sidene ved deres religiøse identitet. Den personlige troen og forholdet til den kristne læren, samt deres nære relasjoner til, og sosiale omgang med, andre kristne innenfor lokalmenigheten, fremstår i liten grad som påvirket av tilstedeværelsen av islam og muslimer. | nor |