Abstract
Ayahuasca er navnet på en liane (Banisteriopsis Caapi) og en psykotropisk plantedrikk, vanligvis fremstilt av barken fra ayahuasca-planten og bladene fra en annen plante: chacruna (Psychotria Viridis). Drikken inneholder DMT, en substans klassifisert som narkotika i de fleste land, inkludert Norge, men er blitt brukt i hundrevis og kanskje tusenvis av år av urinnvånerne på det søramerikanske kontinentet. Den har stått sentralt i sjamanistiske riter blant mange stammesamfunn i jungelområdene i land som Peru, Brasil og Ecuador.
I løpet av det siste tiåret har bruken av ayahuasca spredd seg til vestlige miljøer i Europa og Nord-Amerika. Med denne oppgaven gjør jeg et forsøk på å studere et av disse nye miljøene og analysere dette miljøets eksistensgrunnlag og posisjon i det nyreligiøse landskapet.
Sjamanen Guillermo Arévalo er en av Shipibo-folkets åndelige og medisinske overhoder. Jeg var så heldig å komme i kontakt med ham gjennom den franske sjamanlærlingen Metsavima, slik at jeg kom tett innpå gruppen; noe som resulterte i to korte og intense perioder med feltarbeid. Jeg var i 2008 med på til sammen seks ayahuasca-seremonier, fem i Østerrike og én i Norge, hvor jeg i tillegg til å gjøre intervjuer og opptak, dessuten deltok aktivt – på lik linje med de andre deltagerne – i seremonien, noe som innebar å innta den psykotropiske substansen gjentatte ganger.
I feltarbeiddelen forteller jeg om mine egne opplevelser og visjoner, forteller om organisering, gjennomføring og rituelle detaljer i miljøet. Dessuten ser jeg på andres opplevelser, ser på hvorfor de deltar på seremoniene og hva de får ut av det, og hva det eventuelt får å si for livene deres i etterkant.
I teoridelen trekker jeg opp noen teoretiske linjer omkring ulike begreper knyttet til religiøs motivasjon og personlig religiøsitet, for å relatere mine observasjoner mot disse.
Det overordnede målet jeg har hatt med oppgaven har vært å utforske et spennende fenomen, samtidig som jeg har villet oppdage hvor fenomenet befinner seg – og kommer til å befinne seg – i det kontemporære religiøse landskapet.