Abstract
Denne oppgaven er et forsøk å beskrive innholdet i Ezra Pounds (1885-1972) og Marshall McLuhans (1911-1980) kulturkritikk. Gjennom en lesning av særlig Ezra Pounds Guide to Kulchur (1938) og Marshall McLuhans The Gutenberg Galaxy the Making of Typographic Man (1962).
Pound og McLuhan forestiller seg en tanke om et erfaringsnært språk som står i motsetning til en språkpraksis som fjerner seg fra en konkret bruk av språket. Det finner sted et forfall til en situasjon der språket blir abstrakt og følger regler, systemer eller teknikker som lever sitt eget liv på siden av språkets erfaringsmessige sammenheng. De abstrakte systemene som overtar for en nærværende språkpraksis utgjør for Pound og McLuhans en illegitim situasjon.
Oppgaven er et forsøk på å differensiere de to forfatternes synspunkter. Selv om det er slik at Pound og McLuhan deler premissene om det abstrakte språkets overtak synes det som det er grunnleggende forskjeller mellom historisk kontekst for dannelsen av kritikken av abstraksjoner. Pound skriver blant annet i forlengelsen av en modernistisk estetisk kritikk, McLuhan skriver ut fra et klarere definert dannelsesprosjekt i tråd med nyere engelsk kulturkritikk. Når det gjelder det innholdsmessige i kritikken er det også forskjeller. Som eksempel ser mcLuhan teknikk som en lukking av språkets sanselige muligheter, Pound har ingen slik kritikk av teknikk.
Del 1 er et forsøk på en rekonstruksjon av Pounds kritiske posisjon. Vi diskuterer Pounds tanker i særlig grad med hensyn til kritikken av abstraksjoner slik den forekommer i Guide to Kulchur. I del 2 vurderer vi Pounds kritikk av abstrakt språk innenfor en videre historisk kontekst, særlig med henblikk på debatten med Thomas Stearns Eliot.
Vi diskuterer Marshall McLuhans synspunkter omkring språk og abstraksjoner i del 3 i en utlegning både av samspillet med Pound og en videre kritisk offentlighet og ved en undersøkelse av tanken om abstraksjoner i The Gutenberg Galaxy. I del 3 drøfter vi innenfor rammen av våre undersøkelser Pound og McLuhans respektive synspunkter på språklig abstraksjon.