Abstract
Finstuer, stasstuer eller gjestestuer fra tidligere tider er rare, merkelig og uttrykksfulle rom som det ikke er alle forunt å vandre rundt i. Det ble investert store ressurser i dem, men de var sjelden i bruk. En slik praksis er lett å godta når det gjelder overklassemiljø rundt i landet, men ikke blant nøkterne og konservative bønder i det indre av Telemark.
Dette er utgangspunktet for undersøkelsen Gjestestuer i Vest Telemark 1790-1890 hvor tre konkrete stuer er i søkelyset. Når vi studerer innredning, bruk og dekor i rommet må vi konstatere nok en gang sprekker i et nasjonalromantisk bilde av Vest Telemark. På flere vis var den førindustrielle bonden mer moderne og den moderne bonden mer tradisjonell enn ettertiden har villet ha det til.
De undersøkte gjestestuene er: Nystoga på Juve gård fra 1790 i Øyfjell, ivistoga på Øvre Mo gård fra 1828 i Rauland og storstoga på Greivstad gård fra 1890 i Fyresdal. Nystog og Juvestoga som den er en del av, er i dag museum. De andre gjestestuene hører til på gårder som har vært i kontinuerlig bruk fra de var nye.
I tillegg til å beskrive og vurdere innredning, bruk og dekor av tre konkrete stuer, gir også oppgaven en bred innføring i gjestestuebegrepet generelt som del av norsk byggeskikk.For ordens skyld gjøres vi oppmerksom på innledningen til kapitlet Samlet vurdering hvor det står at Teksten ikke endelig bearbeidet og må leses som utkast til tekst .