Abstract
Denne oppgaven tar utgangspunkt i grensehandel slik den artet seg på Svinesunds Handelsområde og Nordby kjøpesenter i 2002 og 2003. Formålet har vært å studere hvordan mennesker bosatt i grensefylket Østfold utfører og oppfatter handelen. Grensehandel er analysert som sosial praksis og kulturelt symbol. Oppgaven bygger på flere kilder, der intervjuer utgjør det mest sentrale materialet. Som tilleggskilder er feltobservasjoner, avisartikler, vandrehistorie og personlige opplevelseshistorier benyttet.
Kildene er analysert med inspirasjon fra den såkalte nye konsumforskningen . Denne retningen gir rom for å se konsum som konkret hverdagslig arbeid og ikke kun som en ren fritidspreget aktivitet. Personlige preferanser, husholdshensyn og sosiale nettverks aksept av konsum vektlegges, men retningen trekker også veksel på symbolorientert antropologi og forskjellige retninger innenfor postmoderne konsumstudier: Studier der konsum blir sett på mer som immaterielle tegnspill. Oppgavens kilder er således tolket ut fra teorier tilhørende til dels ulike forskningsretninger: I analysen sees konsumet av områdene og forretningene der handelen finner sted som en sosial praksis preget av tegn- og symboltolkning. Denne tolkningsprosessen er i overveiende grad forbrukerstyrt, selv om butikkeiernes bevisste bruk av reklame og andre virkemidler selvsagt også legger føringer. Konsumet av selve varene sees likeledes som preget av tegn- og symboltolkning, men her spiller også rent materielle og økonomiske forhold knyttet til grensehandlenes sosiale bakgrunn inn. Varekonsumet sees delvis som styrt av at informantene foretar et arbeid når de handler dagligvarer og dels i lys av mer lystbetonte aktiviteter når de kjøper forbruksvarer/bruksgjenstander. Kvinners og menns forhold til varene tolkes i et kjønnsperspektiv, og forholdet til varene ser først ut til å være forskjellig når de mer lystbetonte sidene ved handelen omtales. Forholdet både til stedene og varene analyseres på bakgrunn av informantenes personlige preferanser, deres husholdssituasjon og de sosiale nettverkene de inngår i.
Til slutt tolkes grensehandel som kulturelt symbol. Informantenes egne syn på grensehandel sees i forholdt til Venstreleder Lars Sponheims kategoriske beskrivelse av fenomenet som harry . Grensehandel forstås ulikt av Sponheim og informantene. Der Sponheim framstiller grensehandlerne som uopplyste, udannede og egosentriske, ser de seg selv som økonomisk rasjonelle. Til tross for at informantene kan sies å forstå grensehandelen på forskjellige måter, forholder de seg alle til fenomenet som et hverdagslig gjøremål. Valgene om å grensehandle gjøres ikke ut fra makropolitiske hensyn, men snarere ut fra hva som gir mening på et økonomisk, sosialt og kulturelt mikroplan.