Abstract
Langåra, en øy i indre Oslofjord, ble besøkt av folk på helge- og ferieturer på hele 1900-tallet. På det meste var det om lag fire tusen mennesker på øya. Hva var det med Langåra som tiltrakk folk? Langåra er et kommunalt friområde, hvor det ikke er anledning til å bygge permanente hytter. Fra 1950-tallet utviklet det seg likevel et miljø av lemmehytter. Hyttenes vegger bestod av lemmer som ble montert hver vår, for på den måten å unngå hytteforbudet. På høsten ble hyttene demontert, pakket sammen og lagret med innbo på anviste plasser. Hyttenes praktiske utforming ble kombinert med folks ønske om å ha det koselig. I oppgaven beskrives den livsformen som eksisterte om somrene på Langåra på 1900-tallet, med utgangspunkt i det materielle og sosiale miljøet. Det redegjøres for endring i boskikk, fra telt til lemmehytter, hvor hyttene fremstilles som et eksempel på folkelig byggeskikk. De ferierende satte sitt preg på Langåras kulturlandskap. Folk levde i et tett og gjennomsiktig nærmiljø, likevel fant folk ulike løsninger for å skjerme sin private sfære.
De fleste tilreisende kom fra arbeidermiljøet i Oslo. Arbeiderklassens holdninger vektlegger idealer som å være skikkelig og ordentlig, pliktoppfyllende og arbeidsom. Disse holdningene ble vedlikeholdt og videreført på Langåra. Samtidig ble arbeidets mentalitet kombinert med en aksept for å nyte naturen i fred og ro. Studien utdyper dermed arbeidernes holdninger til arbeid, ferie og fritid. Hovedkilden har vært egne kvalitative intervjuer med folk som ferierte i lemmehytter. Informantene brukte fortellinger for å formidle sine opplevelser og oppfatning av feriene på Langåra. Innholdet i fortellingene var om det gode friluftslivet de levde på øya. I 1993 ble lemmehyttene avviklet, da man i Asker kommune mente de la for mye beslag på et offentlig friområde. Folk ble dermed tvunget til å avslutte sin ferieform. Informantenes fortellinger var samtidig et tilsvar på avviklingen. De følte sorg og tap over ikke lenger å kunne feriere i lemmehyttene, noe som resulterte i en nostalgisk lengsel etter fortiden.
Langåra har hatt stor betydning for mange mennesker. Med Langåra som eksempel belyser oppgaven hvordan opplevelser, holdninger og identitet kan forankres i et fysisk sted. Ferien på Langåra skiller seg fra andre ferieformer, samtidig innehar den elementer som er typiske for mange nordmenns ferievaner. Studien av Langåra er mer enn lokalhistorie, da den danner et utgangpunkt for å si noe generelt om nordmenns holdninger til arbeid, ferie og friluftsliv.