Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:18:29Z
dc.date.available2013-03-12T11:18:29Z
dc.date.issued2005en_US
dc.date.submitted2005-09-29en_US
dc.identifier.citationSande, Britt. Museum tur-retur. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23870
dc.description.abstractSammendrag I min hovedoppgave har jeg undersøkt hvilke synspunkter som finnes om tilbakeføring av museale bygninger, både innenfor og utenfor fagmiljøet. Jeg har forsøkt å avdekke hva de ulike holdningene bunner i. I oppgaven har jeg tatt for meg seks ulike tilbakeføringssaker i et historisk perspektiv, og analysert dem i sammenheng med generelle holdninger og holdningsendringer. Det har de senere årene skjedd en holdningsendring til tilbakeføring av museale bygninger både innenfor og utenfor fagmiljøet. Museumsvesent ser i dag med mer positive øyne på tilbakeføring, det gjelder særlig for bygninger som er tatt inn på gale premisser eller har en dårlig plassering på museet. Denne holdningsendringen skyldes blant annet museenes økende interesse for kulturlandskap og kulturmiljøer, en mer pedagogisk formidling ved museene med vektlegging av aktiviteter som grunnlag for kunnskap og opplevelse, og museenes sterkere fokus på samtidsdokumentasjon. Det lokale kravet om tilbakeføring fra bygdene må sees i lys av internasjonale krav om tilbakeføring over landegrensene. Kulturarvsretorikken har fått en fremtreden lokal variant. Viktig kulturelle symboler kreves tilbake fra nasjonale museer for å styrke det lokale kulturelle særpreget. Den lokale kulturarven skal gi lokalbefolkningen selvforståelse og identitet. Det har i senere tid vært viet mye oppmerksomhet rundt betydningen av begrepene røtter og tilhørighet. Det å finne sine røtter og sin egen identitet brukes for å skape trygghet og stabilitet i en verden i rask forandring. De siste tiårene har man begynt å snakke om en instrumentell bruk av kultur. En del krav om tilbakeføring bærer preg av denne tankegangen. Instrumentell bruk av kultur er bruk av kulturtiltak og kultur som middel for å oppnå mål på andre områder en de kulturelle. Noen av opphavsstedene ville ta i bruk bygningen som ledd i markedsføring av bygda, og noen gårdeiere ville bruke bygningene i gårdsturisme. Slik bruk av kulturminner kan medføre fortjeneste, flere arbeidsplasser, mindre fraflyting og dermed et attraktivt bosted.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleMuseum tur-retur : en drøfting av spørsmålet om tilbakeføring av bygninger fra museum til opprinnelssteden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-19en_US
dc.creator.authorSande, Britten_US
dc.subject.nsiVDP::102en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sande, Britt&rft.title=Museum tur-retur&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-11564en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo30844en_US
dc.contributor.supervisorArne Lie Christensenen_US
dc.identifier.bibsys060052236en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata