Abstract
Oppgaven er en analyse av diskursen om moderne fedre og nytt farskap . Denne diskursen er representert i oppgavens kildemateriale i form av intervjuer med ti småbarnsfedre, og ti rådgivnings- / oppmuntringsbøker for blivende fedre og småbarnsfedre. Denne typen bøker, som jeg i oppgaven kaller pappabøker , er et internasjonalt fenomen, og i Norge har det kommet nye utgivelser nokså jevnlig fra 1990 til i dag. Forfatterne er gjerne motivert av deres egne erfaringer som fedre, og setter seg fore å forsvare menns rett til å være foreldre på egne premisser . I forbindelse med dette beskriver pappabokdiskursen menn og kvinner, og fedre og mødres måter å være foreldre på, som vesensforskjellige. Diskursen beskriver for eksempel en egen form for maskulin omsorg , og vektlegger dennes betydning for at barna skal utvikle seg normalt.
Arbeidet har gått ut på å sammenlikne bøkenes beskrivelser av den moderne pappaen, og hvordan han er forelder, med hvordan et knippe vanlige menn opplever tilværelsen som småbarnsfedre. Det er særlig sammenlikningen mellom de intervjuede fedrenes hverdagserfaringer, og pappabokdiskursens idealer for farskap og maskulinitet, og diskursens forklaring av ulikheter i menn og kvinners foreldrepraksis som resultat av biologiske forskjeller, som er tema for oppgaven. Jeg har også undersøkt hvordan kulturelle strukturer kan forklare avstand mellom liv og lære . Hvordan en del av de intervjuede fedrene kan ha likestilt foreldreskap som ideal, men likevel overlater det meste av barneomsorgen til barnas mødre. I denne sammenheng har jeg funnet at en ytre sett tradisjonell fordeling av oppgaver og ansvar, av foreldrene selv kan oppleves og beskrives som noe moderne, og som noe som er til beste for familien som helhet.
De mest interessante funnene knytter seg likevel til forskjeller mellom pappabokdiskursen og fedrenes tanker og erfaringer. Det var bare et mindretall av fedrene jeg intervjuet som delte bøkenes interesse for farskap på egne premisser, maskulin omsorg, og menn og kvinner som vesensforskjellige foreldre på grunn av ulik biologi. I sammenheng med disse spørsmålene falt forskjellene i fedrenes oppfatninger langt på vei sammen med forskjeller i forbindelse med hvor mye fedrene egentlig var sammen med barna sine. De som var like mye eller mer sammen med barna som mødrene, og som utførte en tilsvarende stor del av omsorgsarbeidet, hadde få ideologiske kjepphester. De var ikke opptatt av å framstille deres egne foreldreskap, og maskulin omsorg som annerledes enn mødrenes. De fedrene som av ulike grunner var mindre sammen med barna enn mødrene, identifiserte seg med og tok i større grad del i pappabokdiskursen om moderne fedre, menn som rollemodeller og maskulin omsorgs betydning for barnas utvikling.